Israelsk voldsbruk i Gaza?
Kjetil Tednes fra Mandal kom nylig med et tilsvar på mitt leserinnlegg i lørdagsavisen. Her har jeg behov for å komme med noen kommentarer.
●●For det første; Israel okkuperer ikke Gaza! De trakk seg tilbake fra Gaza allerede i 2005. Da ville heller ikke Egypt ha denne landstripen som de tidligere hadde overherredømme over før 1967. Gaza er et selvstendig palestinsk område, som nå styres av Hamas.
Men tilbake til mitt første argument at Israel kan vaere både en jødisk og en demokratisk stat. Jeg sikter her til staten Israel, og ikke til den okkuperte Vestbredden. Men innenfor staten Israels grense har også arabere fulle borgerretter. Det er til og med så bra at mange av dem ikke kunne tenke seg å flytte palestinsk stat.
Du snakker om Israelsk voldsbruk i Gaza. Til det vil jeg svare at Israel ikke gikk inn i Gaza i 2018. Det som skjedde var at Israel forsvarte grensen mot Israel. En kan jo absolutt diskutere om det var riktig å skyte med skarpt. Men det var riktig at Hamas hadde oppildnet folk til å delta i demonstrasjonene. De har til og med innrømmet at 50 av de som ble drept var Hamas-medlemmer, mens de andre var vesentlig kvinner og barn. Israel beskylder dermed Hamas til å bruke kvinner og barn som levende skjold.
Når det gjelder 15. mai, truet demonstrantene å bryte seg gjennom grensegjerdet. Og her har jo Israel en legitim rett til å forsvare land og folk. Vi vet jo alt for godt hva som skjedde da palestinere fra Vestbredden tok seg inn i Israel for å begå terrorhandlinger. Da ble både busser og restauranter blåst til himmels. Ja, til og med et jødisk påskemåltid og en jødisk bryllupsfest ble angrepet, og mange ble regelrett massakrert. Heller ikke en kinokø ble spart.
Når det gjelder flyktningers rett til tilbakevending etter det som skjedde i 1948, var det araberne selv som oppmuntret folk til å flykte slik at de kunne komme tilbake når jødene var kastet på sjøen. Palestinerne var jo i -47 tilbudt en palestinsk stat, men de takket nei, og gikk heler til krig mot den unge jødisk staten sammen med 5 arabiske armeer. Men mot alle odds, vant den jødiske staten.
Det var mange jøder som ble utvist fra arabiske naboland, men de ble integrert i den unge, jødiske staten. Palestina-araberne ble derimot holdt i flyktningleirer både i Jordan (mens Jordan hadde overherredømme over Vestbredden frem til 1967), og i Libanon.
Mange ble nok forespeilet å vende tilbake til sine hjem i Israel av palestinerne, men det var jo nettopp et jødisk hjemland som var opprettet, etter Fn-vedtaket i 1947. Derfor verken ville eller kunne denne jødiske staten motta et stort antall palestinere, verken da eller nå.