En fin sommerkveld på torvet
Sorry, Kurt Nilsen og Freddy Kalas, men akkurat nå er Sigrid bare kulest.
«Byfest på Torvet»
Artister: Sigrid, Kurt Nilsen og Freddy Kalas Konferansierer: Hasse Hope og Magnus Devold
Arrangør: Thon Hotel Parken Lørdag 2. juni
●●Det er ikke noe å si på spennvidden i artistrekken når Kristiansands handelsstand skal gjøre bot for all gravingen og byggingen og rotet som har preget byens torv de siste årene. Alt Freddy, Kurt og Sigrid – i sympati med sistnevnte føles det riktig å holde seg til fornavn her – har til felles, er folkeligheten og populariteten.
Det er ingen grunn til å klage på at Kurt Nilsen får aeren av å sparke i gang festlighetene. Som eldstemann på plakaten har han det bredeste repertoaret å hente låter fra, og med unntak av U2-coveren «Beautiful Day» spiller han alt folk forventer å høre. Bandet hans låter ordentlig proft. Falsetten hans er og blir en nytelse. Likevel ville det vaere en overdrivelse å si at Nilsens strømlinjeformede, utpreget amerikansk-lydende poprock klarer å skape de helt store sinnsbevegelsene.
Livsnyteren, sydenturisten og muntrasjonsrådet Freddy Kalas er selvsagt i sitt ess på en varm dag som denne. «Pinne for landet», «God sommer», «Vibber» og «Jovial» er alle sammen full- stendig idiotiske låter – First Price-oppkok av nødrim, Edmtricks og kvasi-karibiske rytmer – men til gjengjeld må de vaere laget med nettopp events som «Byfest på torvet» i tankene.
Ikke minst slår drikkevisene hans helt fenomenalt godt an blant de mange ungene i publikum.
Freddy Kalas er han gla’gutten som uten videre slår seg ned ved bordet ditt og tar over hele selskapet med godt humør og dårlige vitser. Selv ikke musikkanmelderen i gjengen får seg til å aktivt mislike fyren – det later tross alt ikke til å finnes noe vondt i ham – men, jo, det føles som en lettelse når han omsider trekker videre.
Om det er noe bygdetullete over ablegøyene til herr Kalas, formelig oser Sigrid internasjonal popstjernekvalitet.
Låtene hennes har tidløse, melodiske vers som forløses i tidsriktig euforiske refrenger. Den karakteristisk vaggende dansingen hennes uttrykker pur ungdommelig livsglede, og antrekket – snekkerbukse, stripete t-skjorte og håret i hestehale – beviser at den som er naturlig kul klarer seg fint uten noen form for staffasje.
Faedrelandsvennen ble nødt til å løpe midt i «Don’t Kill My Vibe», men hadde sett og hørt nok: Hvis Sigrid er norsk pops fremtid – og det er hun – har vi all grunn til å se lyst på tingene.