Gi godt nytt videre!

Apg.11, 19-26

Jødiske ledere som levde i år 30-40 e. Kr. ble veldig provosert da tilhengerne til Jesus fortsatte å forkynne hans laere til folk, på samme måte som Jesus hadde gjort. De trodde de var kvitt et problem, men så ble det bare flere av dem. Stefanus ble drept! Stenet i kampens hete. Han var den første som døde som martyr. Etter den hendelsen brøt det ut en enda kraftig forfølgelse mot menigheten i Jerusalem, og mange ble jaget fra byen. De ble spredt over store områder, og noen gikk også over til naboland. Hele tiden fortsatte de å fortelle om Jesus, og flere og flere trodde på det de fortalte. Det var en merkelig effekt av å bli truet, forfulgt og drept for sin tro – antall troende bare vokste.

Noen av de forfulgte kom til Antiokia. Det var den gangen en by som hørte til Syria, men heter i vår tid Antokya og ligger i dagens Tyrkia. Til da hadde de bare fortalt om Jesus til jøder. Men i Antiokia fikk de også kontakt med ikke-jøder, og også de ble grepet av historien om Jesus. Da Paulus senere kom til disse områdene på misjonsreise, oppdaget han at det allerede var Jesus-troende mennesker der, og han ble der et helt år for å gi dem opplaering. Det ble en solid menighet. I Antiokia ble Jesus-troende for første gang kalt «kristne». I dag er både Syria og Tyrkia i hovedsak muslimske. Men det finnes også kristne der. I Antokya finnes stadig en levende menighet med rot fra Paulus og de første misjonaerene i det første århundre. Det er frukter av dem som ble forfulgt og jaget hjemmefra, men ikke lot noe overskygge gleden ved troen på Jesus. De bare måtte fortelle det videre – for enhver pris.