Palestinakomiteen og palestinsk terror
I en kommentarartikkel i Faedrelandsvennen hadde redaktør Udjus et voldsomt angrep på Israel hvor han blant annet trakk frem sprengningen av den engelske soldatforlegningen i King David Hotel for over 70 år siden.
Det svarte vi på, og påpekte at han måtte 70 år tilbake i tid for å finne et eksempel på det han mente var jødiske terror. Harselering, mener lederen for Palestinakomiteen i Vest Agder, Steinar Berge. Så går han selv i samme fellen, og bruker halve kronikken sin i samme avis til nettopp å skrive om den mer enn 70 år gamle hendelsen. Deretter fortsetter han med å skrive om det han mener var jødiske terror på 50-tallet og begynnelsen av 80-tallet.
Der stopper det, av naturlige grunner. I de siste snart 40 årene finnes det mindre enn en håndfull eksempler på at jøder har tatt livet av palestinere. Berge nevner et eksempel fra 2015 der en liten jødisk ekstremistgruppe satt fyr på palestinske hjem og en familie brant inne. Han kunne ha nevnt den verste hendelsen, i 1994, da en jødisk ekstremist bosatt i Hebron skjøt og drepte 29 bedende palestinere i en moské. For et par år siden ble dessuten en ung, palestinsk gutt drept av tre jødiske tenåringer. Det viste seg under rettssaken at de var så sterkt psykisk utviklingshemmede at de ikke var strafferettslig tilregnelige. Grusomt, men faerre enn én alvorlig hendelse hvert tiende år, med andre ord.
Her er statistikken over palestinsk terror mot jøder i Israel og på Vestbredden: Bare i fjor ble tjue israelere drept og 169 såret i 99 terrorangrep. I 2016 var antall drepte i terrorhandlinger 17, mens 263 ble skadet i 269 angrep. I 2015 ble 28 drept og i 2014 var antall drepte 93. Tilbake til 2000–2001 ble over 1000 israelere myrdet av palestinske terrorister. Sivile jøder, og noen israelske arabere også, ble sprengt i luften i diskotekkøer, på restauranter og i busser.
En annen vesentlig forskjell: Når jøder dreper palestinere blir de straffeforfulgt og israelske politikere tar avstand fra handlingene. Under mordbrannen i 2015 besøkte den israelske statsministeren skadde familiemedlemmer på sykehus, og de ansvarlige ble selvsagt arrestert og brakt for retten. Omvendt med palestinernes terror: Hamas har tatt på seg ansvaret for flere av terrorhandlingene, og fremstiller konsekvent morderne som helter, selv når de tar seg inn i israelske hjem og dreper småbarn. Abbas gir økonomisk støtte til deres foreldre og til terrorister som soner i israelske fengsler. For å starte fredsforhandlinger under ledelse av Barack Obama krevde han løslatelse av et hundretalls drapsmenn og terrorister. Da de kom hjem til Vestbredden ble de hyllet som helter. Det gjør terroristene dessuten konsekvent på palestinske Tv-stasjoner.
Ved siden av de uakseptable, grusomme handlingene som slike terrorhandlinger selvsagt er, sparker palestinerne krokfot på seg selv. Terrortrusselen og terroren står i veien for en fredsløsning, og bidrar kun til redusert turisme og sviktende inntekter for palestinere som lever av turisme. Det beste Steinar Berge og hans palestinakomité kan gjøre for palestinerne er å ta avstand fra terroren, i stedet for å unnskylde den med påstander om at jøder også begikk terror, fortrinnsvis for 50 til 70 år siden.
❞
Kasheikal skriver nok en gang at jeg «måtte 70 år tilbake i tid for å finne et eksempel på det han mente var jødiske terror». Dette er ikke riktig. Jeg skrev en kommentarartikkel om Israels 70-årsdag og fokuserte da på noe av den terror som ekstreme jødiske grupperinger og staten Israel brukte i den forbindelse. Dessverre er det ikke vanskelig å finne langt nyere eksempler på dette.
Vidar Udjus