Argumentene for hjemmelekser er like tynne som effekten av dem.
Dora Thorallsdottir er en norsk komiker, skribent og terapeut. Hun er også mor. Og barna hennes har lekser. Og Dora Thorallsdottir hater lekser. Haaater.
●●Sent en kveld for ikke så lenge siden skrev hun et Facebook-innlegg om dette hatet sitt mot lekser. Hun hadde fått nok den kvelden, for kvelden hadde vaert lang og hun hadde gjort husarbeid, laget middag, ordnet med fritidsaktiviteter og alt det der alle våre ettermiddager er fylt med – og så hadde hun satt seg ned for å hjelpe til med lekser. Amper stemning, sliten stemning – ja, du ser filmen. Innlegget ble postet sent på kvelden og da hun våknet neste morgen – var det full fyr i mobilen hennes, 1600 delinger og tusener av likes.
●●Det ble plutselig en bevegelse. Denne uken leverte Dora og hennes medsammensvorne, også flere laerere og forskere, resultatet av en underskriftskampanje mot hjemmelekser. 24.545 signaturer ble overrakt til Kunnskapsdepartementet.
Dora Thorallsdottir og hennes meningsfeller har tungtveiende argumenter for at hjemmelekser må dø. Norske familier i 2018 lever helt andre liv enn de gjorde da omreisende laerere i Bygde-norge innførte lekser for at elevene også skulle arbeide alle de dagene de ikke klarte å avvikle skole. Fritids- og aktivitetsnivået er høyt, og begge foreldre er som oftest i arbeid. Elevene har fra før lange nok dager med skole, med påfølgende sfo.
●●Forskning kan ikke vise noen god nytteverdi av lekser. Thorallsdottir holder fram professor John Hattie fra New Zealand, som i 2013 viste til 116 internasjonale studier som fortalte at lekser har liten eller ingen innvirkning på laeringen. Og videre til lekseprosjektet ved Høgskolen i Østfold (Holte 2017), som konkluderte med at lekser utgjør en potensiell trussel mot en god barndom. Og studier fra Finland, som ikke har lekser, men er ledende på skole.
●●Her i landeter det forsket for lite på effekten av leksefrie skoler. De skolene som har prøvd sier imidlertid at laeringen er like god, men foreldre, barn og – faktisk – laerere er lykkeligere. Og unge mennesker sliter med psykisk helse og press og stress – det er naermest epidemiske tilstander av lettere psykiske lidelser. Leksearbeid hjelper selvfølgelig ikke. Tvert imot kan det vaere med å forsterke solide komponenter til psykiske lidelser. I Ungdata-undersøkelser svarer 43 prosent at de ofte eller svaert ofte føler seg utslitt på grunn av skolearbeid. 41 prosent svarer at de ofte eller svaert ofte er stresset av det.
●●Det aller, aller viktigste argumentet er selvfølgelig forskjellene det skaper. Jeg, for å ta et helt vilt eksempel, har hatt fire barn gjennom skolen og holder ennå på med minstemann. Jeg kan hjelpe ham i mange fag, med mange lekser, men mattepensumet hans fløt fra meg da han kom til kanskje femte klasse. Hvis han nå, i syvende klasse må ha hjelp i matte, og far i huset er på reise, blir jeg helt skrekkslagen. Han og.
●●Dette rammer mange familier, innvandrerfamilier, familier med lav utdanning eller familier med andre typer utfordringer. Over tid og over år. Sosiale ulikheter går i arv. Lekser og skoleprestasjoner er en nøkkel – for det er utdanning, utdanning og utdanning som kan løse opp i nedarvede og uønskede sosiale forskjeller.
●●Derfor er svaret til kunnskapsminister Jan Tore Sanner for lettvint. Han skriver i et svar at «gode lekser, lekser som gir elevene repetisjon av det de har laert på skolen, lekser som er tilpasset den enkelte elev og som følges opp av laererne, kan fungere godt.» Han skriver «vi vet at». Men vet vi virkelig det? Hvilke kilder? Og hvordan, i den hektiske skolehverdagen, tilpasser laerere leksene til de ulike elevene. ●●Argumentene for hjemmelekser er like tynne som effekten av dem. Noen skolefolk og politikere mener at dette sikrer kontakten mellom hjem og skole, tvinger foreldre til å delta i barnas arbeid og hverdag. Vel, alle som er foreldre i den norske skolen vet veldig godt at de foreldre som har utfordringer, de kommer ikke på banen fordi om barna har lekser. Og vi som hjelper med lekser, ja, vi vet hva barna jobber med, men opplever det vel ikke akkurat som en «kontakt» med skolen.
●●Sluttkravet til dette oppropet er derfor det nye og helt åpenbare skrittet som vil bringe oss videre: Det må forskes. Vi kan ikke la oss avspise av ulike ministres synsing. Kunnskapsministre må vise til bred og solid kunnskap. Hvis de ennå ikke har skjønt – at to pluss to selvfølgelig blir fire.
Argumentene for hjemmelekser er like tynne som effekten av dem.