– HAN DER VIRKER JO SABLA KJENT!
Vest-agder-museet ber folk om hjelp til å redde historisk materiale. Nylig bidro en gjeng seniorer med sitt.
–Han jobbet på reisebyrået på jernbanen. Hva var det han hette?
– Han der virker jo sabla kjent!
– Hun der er søstera mi!
– Der er David på Torvet!
– Og han jobbet i Kredittbanken! Er det ikke Torvill?
– Det der ae mae!
– Han spilte fotball på Donn – og var veldig glad i lapskaus!
– Hun med den blå kåpen ligner litt på ei som heter Aslaug ... Nei, det kan ikke vaere ho.
– Der er barberer Andersen!
– Er ikke det din bror?
– Ne-ei!
– Jo, det må det jo vaere!
– Ja, det er visst det ...
Det oppsto mange morsomme kommentaren da rundt 40 personer av den litt eldre garde nylig møtte opp til en helt spesiell kveld på Kristiansand folkebibliotek i sentrum.
Gamle fotografier fra Kristiansand ble vist fram, blant annet bilder fra frigjøringsdagene i 1945 og fra etterkrigstiden. Noen av bildene var også av «nyere» dato – fra 60-70-tallet.
Kvelden ble arrangert av biblioteket, agderbilder.no og Vest-agder-museet.
Skulle gi respons
Hensikten var at publikum skulle se på bildene og gi tilbake så mye informasjon om dem som overhodet mulig, som navn på personer og settingen bildene var tatt i. De skulle rett og slett å bidra til å redde historiene bak bildene fra å gå tapt.
– Vi har invitert generasjonen på over 60 til å ta med foreldrene sine, forteller Arve Lindvig. Lindvig er fotograf og ansvarlig for blant annet den store bildesamlingen hos Vest-agder-museet. Denne kvelden loset han publikum gjennom en rundt to timer lang bildevisning, mens han samlet inn informasjon fra publikum via en lydopptaker.
– Hvorfor er det så viktig å få plassert navn på personene på bildene?
– Hvis vi ikke får tak i denne informasjonen nå, får vi kanskje aldri tak i den. Vi må
benytte oss av kildene, de eldre, mens vi har dem. Nyere generasjoner kjenner ikke folkene på bildene, sier Lindvig.
7000 BILDER SKANNET
Det er fotograf Dagfinn Pettersen som har tatt bildene. Han ble født i Flekkefjord i 1903, og dokumenterte dagliglivet i Kristiansand fra 1920-tallet fram til 1970-tallet.
– Pettersen, som ble kalt «Lyn-pettersen», var overalt. Han var en av de første fotografene som ble innleid av blant andre Faedrelandsvennen for å ta bilder. Etterkommerne solgte fotoarkivet hans, og nå har vi skannet drøye 7000 bilder fra samlingen, forklarer Lindvig, som opplyser at det er mulig å se tusenvis av fotografier på internett, på agderbilder.no, og respondere hvis man har nyttig informasjon om bildene.
BIDRO STERKT
Reidar Kervell Pedersen (90), som har vokst opp i Kongens gate, og Rolf Strømme (81), som har vokst i Tollbodgata, bidro med imponerende mange navn på personer på bildene under bildevisningen.
– Jeg er født i 1927. Da jeg vokste opp, var ikke byen så stor. Vi kjente de fleste i byen, sier Pedersen.
– Hvordan oppleves det å se disse bildene?
– Det er veldig artig å se folk igjen. Mange av bildene viser folk fra min generasjon. Mange av dem er borte nå. Hvis jeg går opp og ned Markens i dag, kjenner jeg jo knapt et menneske. I ungdommen kjente jeg de fleste.
Rolf Strømme sier at idrettskonkurranser skolene imellom førte til at barn og unge i byen ble kjent med hverandre.
– Vi ble ikke godt kjent med alle, men vi visste hvem folk var, påpeker Strømme.
Både Pedersen og Strømme har jobbet på Falconbridge, som nå heter Glencore Nikkelverk. Der har de blitt kjent med mange medborgere.
– Det irriterer meg at jeg ikke kom på navnet på en fyr på et av bildene. Han var jeg kollega med i mange år, bemerker Pedersen.
– Men for å vaere 90 år så har du ganske så god hukommelse?
– Jeg husker de gamle tingene, men det er verre med de nye.