100 år SIDEN SPANSKESYKEN RAMMET SØRLANDET
Sykdommen krevde over 40 millioner liv og rammet en tredel av verdens befolkning.
Da første verdenskrig ebbet ut sommeren og høsten 1918, ble befolkningen på samtlige kontinenter angrepet av en verdensomspennende influensaepidemi. Spanskesyken rammet en tredel av verdens davaerende befolkning. Pandemien tok langt flere menneskeliv enn den pågående krigen. Over 40 millioner mennesker mistet livet, to tredjedeler i løpet av få høstmåneder i 1918.
Også Norge ble rammet. Over én million ble smittet og 13-15.000 døde som følge av spanskesyken, det vil si fem-seks dødsfall per 1000 innbyggere. Til forskjell fra andre influensaepidemier, ble mennesker i 20-, 30- og 40-årene spesielt hardt rammet. Menn i alderen 25-29 år hadde de høyeste dødsratene.
Spanskesyken kom i tre bølger: sommerepidemien i juli 1918, høstepidemien i oktober, november og desember, og vinterepidemien i januar 1919. Høstepidemien var den mest alvorlige, og i Vest-agder ble bygdene i Kvinesdal og Haegebostad angrepet saerlig hardt. Flest beskrivelser av sykdomsbildet og tiltakene som ble iverksatt finner vi likevel i rapportene fra stadsfysikusen i Kristiansand.
EPIDEMIEN BRYTER UT
De første tilfellene av sykdommen på Sørlandet oppstod på to av marinens panserskip, Norge og Eidsvold, henholdsvis 17. og 23. juni 1918. Fartøyene var stasjonert langs Skagerrakkysten mellom Egersund i vest og Marvika i øst, og mannskapene hadde trolig blitt smittet etter kontakt med britiske marinefartøyer.
Fra marine mannskapene spredde ikke sykdommen seg videre til sivilbefolkningen, mulige n smedunntaka vi Odder nes, hvor de første spredte tilfellene ble kjent allerede 20. juni. I Kristiansand meldte stadsfysikus, Otto Langfeldt, at de første tilfellene «af influenza indtraf 5 – 6te juli, og saavidt jeg har kunne faa opplysninger var de første tilf. i en familie som kom fra Kr.ania og boede paa hotel her i byen». Sykdommen fikk nå en eksplosiv karakter, og i løpet av noen få dager var den spredt over hele byen. Innen 22. juli var det meldt om 1622 tilfeller av sykdommen, og fem personer var døde.
«10 UFORSØRGEDE BARN»
Dødsfallet på den 40 år gamle sykkelarbeideren Aksel Hede, var det første som ble omtalt i byens aviser. Dødsfallet var spesielt tragisk ettersom Hede etterlot seg «hustru og 10 uforsørgede barn», hvor det eldste bare var 15 år. Da ektemannen døde, lå også hustruen Cristine på sykehuset med alvorlig lungebetennelse. Hun overlevde, og samtidig samlet flere av byens aviser inn penger til Hedes «efterlatte». I løpet av få dager nådde bidragene i F a ed re landsvennen alene hele 3500 kroner.
Fra Kvinesdal kunne distriktslege Oscar Moy fortelle at influensaen plutselig dukket opp på gruvene i Knabenheia: «ca. 6070 mand faldt plutselig sammen og vakte stor bestyrtelse». Etter dette spredde sykdommen seg fra gruve til gruve og «tildels ned gjennem dalen». Symptomene var ifølge Moy sterk hodepine, verk i lemmene, hoste med atskillig slim fra lungene, neseblødninger og hodeverk.
DEN ALVORLIGE HØSTEPIDEMIEN
Selv om sommerepidemien forårsaket enkelte dødsfall, hadde sykdommen for de fleste, ifølge stadsfysikus Langfeldt, «dog et forholdsvis mildt og hurtigt forløb» uten større komplikasjoner. Fra siste del av juli til midten av oktober ble det registrert få sykdomstilfeller i Kristiansand, «saa en gang 18-19 oktober ligesom i juli antog sygdommen en explosiv og mere ondartet karakter isaer for brystorganenes og hjernens side».
I siste kvartal av 1918 ble det anmeldt over 3000 tilfeller av spanskesyken i Kristiansand, og til sammen døde ca. 70 personer av influensa og lungebetennelse gjennom året.
SKOLER OG KINO STENGT
Fra slutten av oktober ble flere tiltak satt i verk. 23. oktober bestemte byens helseråd «at Kinematograferne maatte indstille sine forestillinger, og da influenzaen antog en meget foruroligende karakter bestemtes 26de oktober at alle offentlige sammenkomster indtil videre maatte instilles (...)».
Disse tiltakene varte frem til juletider, og da kinoene gjenåpnet fra 16. desember fikk man kun lov til å ha to forestillinger per dag, og man måtte ha «mindst 1 times pause, som benyttedes til rengjøring og udluftning af lokalet (...)».
Skolene var helt stengt i tre uker. Da de 25. november igjen begynte sin virksomhet i full utstrekning, måtte ingen «besøge skolen fra hjem hvor der var patienter lidende af indfluenza med mer alvorlig komplikation (...)». Også for skolevaerelsene var det instruksjon om daglig grundig rengjøring og utlufting. Stadsfysikus Langfeldt henstilte dessuten befolkningen å unngå besøk hos syke, men ved nødvendige sykebesøk burde det «bruges maske for mund og naese», og etter besøket burde «haenderne vaskes og munden skylles».
KONJAKK SOM LEGEMIDDEL
En del forebyggende tiltak virket nok, men på denne tiden fantes det ingen medisin mot verken influensa eller lungebetennelse. Et tiltak som fikk en del omtale, og som nok bare kunne brukes til smertelindring, var S o c i al de pat e mente t s midlertidige tillatelse til utleveringa v spiritus under span- skesyke epidemien. Sel vom det var brennevinsforbud i Norge kunnepersoner over 20 år «ved henvendelse til den af helseraadets ansatte spirituskontrollør (...) erholde tilla d else ti lp a a apothek at k j ø be½ f l. kognak».
Avisen Sørlandets Social-demokrat kunne meddele at det både 4. og 5. november var Konjakk-kø utenfor K.F.U.M.S lokaler i byen, og at denne køen var «hidsigere og mere ubehersket end alt hvad vi hittil har set af køer.» Fem mann havnet i senere i fyllearresten, og «en hel del andre lavet halloi i byen».
«EN HAARD PRØVELSENS TID»
Da influensaepidemien stod på som verst, «blussed ogsaa difterien op» med det resultat at både sykehuset og byens epidemilasarett ble overfylt. Magistraten måtte derfor bevilge midler til et midlertidig lasarett på Klapp ane likeutenforbyen til difteripasientene. Itillegg ble også Yngling e foreningens storebygginnredet ti låt a imot influensapasientene.
Men selv om situasjonen var alvorlig i Kristiansand, slo spanskesyken enda hardere til mot enkelte bygdesamfunn. Fra Liknes i Kvinesdal kunne distriktslegen fortelle at da epidemien slo til i november, var det svaert få familier som ble spart:
«Sygdommen utbredte sig uden nogen sammenhaeng, hoppede over Nabogaarde, dukkede op paa heiegaarde og ger-
ne før paa disse end i de mere trafikerede strøg, og nede ved sjøen hvor trafikken er størst kom den sidst. I denne siste periode optraadte sygd. meget ondartet med mangelunge beta endelser og mangedøds fald, isa er bland t smaabørn og folk i sine kraftigste Aar.»
«Haabløst»
Distriktslege Moy opplevde dette som en «haard prøvelsens tid for befolkningen, – det hele saa ganske haabløst ud». Ofte var hjelp umulig å oppdrive, og legene var overlesset med arbeide. Moy forteller at han «uafladelig» lå på reise, «hjemme kimede (...) telefonen bestandig (...), og ventevaerelset var stadig fyldt af folk som af min hustru og assistine fik utdelt raad og medisin».
Ifølge Norges offisielle statistikk, sundhetstilstanden og medisin al forholdene, døde 27 personer av influensa og lungebetennelse i Kvinesdal legedistrikt i 1918. Moy angir at så å si alle dødsfall rammet Liknes herred, noe som betydde at naer én prosent av befolkningen i herredet omkom som følge av spanskesyken.
Den tredje bølgen januar 1919
Ulikt de fleste andre herreder og byer i Norge ble Kristiansand alvorlig angrepet under den tredje influensabølgen i januar 1919. Stadsfysikusen meddelte at antallet sykdomstilfeller ikke var så mange som i de to foregående epidemiene. 854 personer ble «anmeldt» syke i januar, men «til gjaengjaeld var dødeligheden langt større end før, i januar indtraf 30 dødsfald af sygdommen, samtlige vaesentlig p. gr. af lungeaffektion».
Ingen større byer i Norge hadde denne måneden flere «angrebne og døde» i forhold til folketallet enn Kristiansand. Til sammenlikning hadde Kristiania kun tre dødsfall mer enn Kristiansand denne måneden. Men som stadsfysikus Langfeldt bemerket varte «denne sidste opblussen (...) dog heldigvis ikke laenge», og i slutten av januar opphørte epidemien. 5. februar opphørte forholdsreglene fra helserådet, og byen var etter dette «forskaanet for denne sygdom».