Ja til gode lekser!
Kulturredaktør Blågestad hadde lørdag 17. juni et opprop mot lekser i skolen. Hun støttet Dora Thorallsdottirs syn på at lekser var meningsløst og burde avskaffes.
Saken er viktig fordi den rører ved kjernen av skole, nemlig hva som skaper den gode skolen, den gode timen. -Laereren, sier mange umiddelbart og riktig nok. Men hva er det den gode laereren gjør som gjør at det blir god undervisning ut over relasjoner og klasseledelse? Jo, gode metoder, deriblant gode lekser.
Derfor fortjener saken atskillig mer nyansering enn det Blågestads innlegg inneholder. Det er etter mitt syn opplagt at det blir helt galt å ikke ha lekser overhodet. Noen av laeringselementene laeres ikke godt nok bare på skolen. Noe tid må elevene bruke på å bygge basis. Noen ferdigheter må automatiseres. Ikke alt kan googles.
Hoderegning? Sterke verb i engelsk? Dette må forsterkes hjemme, for skoletida (2-3 timer pr. fag pr. uke) setter en grense for hvor mye av matteog engelsktimene man kan bruke på dette basisverktøyet.
Derfor er mitt poeng:
●●1: Laereren kan bruke lekser som del av laeringen, om han finner det som en god utnyttelse av emnet og tiden. Riktige lekser mao.
●●2: Leksene må vaere spesifikke på hva man ønsker å oppnå. Også her er Blågestad for sort og hvit. Hva slags lekser snakker vi om? Min praksis gjennom førti år i ungdomsskolen har i stor grad vaert språkfagene.
Derfor eksempler fra ungdomsskoleengelsk. A. Hjemmeforberedelse til muntlig paraktivitet i timen: This is how I think a good friend should be. Two good memories/examples. B. Forsterking av grammatikkmoment: What I did yesterday. Write ten lines in past tense and try to tell your partner without looking into your notes. C. Forberedelse til nytt emne om hobbies: 10 lines on my hobby. Mao. må laereren vite hva slags lekse og hvorfor.
Lekser er ulike, og man må ikke gi lekse uten at man kan gi elevene en følelse av nytte og sammenheng, noe som gir laering ut over det man rekker på skolen.
Men det er flere nyanseringer og momenter vi må ta for oss, ting vi kanskje kan vaere enige om?
●●3: Man kan gjerne unnlate å gi lekse. Om laereren ikke finner hjemmearbeid som gir økt laering, trenger han selvsagt ikke gi lekse.
●●4: Laererne må fokusere på det å gi gode lekser. Dette er vanskelig, og laererne må skoleres i tankegangen. Dette henger sammen med metoder, noe som er for lite bearbeidet i norsk skole: Hvordan gjøre dette på en spennende og elevaktiv måte for elevene? Noe for teamene ved de ulike skolene.
●●5: Lekser gir foreldrene en innsikt i hva elevene holder på med. Foreldrene bør vite hva som skjer på skolen, også temaene i ulike fag. Å følge opp eget barn er ikke lett, men jobbing med leksearbeidet ved spisebordet trenger ikke bli en krigssone. Noen foreldre har faktisk hatt mange gode samtaler og laert om både skole og ungdommen. Men lett? Nei.
●●6: Lekser er en del av noe ungdommen skal gjøre. Det å ha plikter, er en del av voksenhverdagen. Om det er å ta ut søpla, rydde rommet eller gjøre noe skolen pålegger deg, setter ungdommen inn i det naturlige og sunne konfliktrommet som alltid vil vaere der. Men det må føles forståelig og nyttig!
●●7: Leksefri skole gir ikke bedre skole. Lekser opp mot fritid vil alltid vaere et tema, og vi må tåle kampen og se at den er der. Foreldre kan lett (og forståelig nok i en hektisk hverdag) velge den enkleste veien og støtte elevenes ønske om å styre egen fritid. Men er det lurt? Gir det bedre skole? Neppe. Igjen forutsatt at leksene er gode. Viss leksene er dårlige, gir det dårligere skole.
●●8: Nei til for mye og vanskelige lekser. Noen ganger samarbeider laererne for dårlig og det blir rett og slett for mye i tid og / eller volum. Elevene skal dessuten ha forutsetninger for å klare det!
Konklusjon: Ja til riktige lekser som settes i sammenheng i undervisningen. Dette er faktisk så viktig at laererne i norsk skole må gjøre en bedre jobb på dette punkt. Dette er problemet, ikke bortfall av hjemmearbeid!
❞
Lekser er ulike, og man må ikke gi lekse uten at man kan gi elevene en følelse av nytte og sammenheng, noe som gir laering ut over det man rekker på skolen.