Myter om psykisk sykdom
Rettsaken mot den 16 år gamle jenta som i fjor drepte én og påførte en annen alvorlige skader på et kjøpesenter i Kristiansand, får i disse dager mye medieoppmerksomhet.
Dette er en sak som blant annet handler om alvorlig svikt, vold, traumer, tap og psykiske lidelser. I media fremkommer det at hun vurderes personlighetsforstyrret, emosjonelt ustabil, dyssosial, tvangspreget og dramatiserende. I Aftenposten 9. juni står det at de rettssakyndige uttaler at hun har Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, og at «dette er en lidelse som er lite påvirkelig gjennom behandling».
Gitt sakens komplekse natur er det bekymringsfullt at èn diagnose trekkes frem, og at potensialet for behandling for en hel pasientgruppe blir fullstendig feilvurdert. Drap utført av ungdomspsykiatriske pasienter er ekstremt sjelden, og kan aldri knyttes til èn diagnose i seg selv. At Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse er en psykisk lidelse det ikke er mulig å behandle er en myte. Slik feilinformasjon bør forhindres og må korrigeres når det skjer. Det er viktig av hensyn til pasientene som trenger behandling for sin psykiske lidelse og som trenger realistisk håp for bedring og av hensyn til de som står naer en som strever med psykisk sykdom. Og det er viktig å formidle til ledere og behandlere i spesialisthelsetjenesten som har ansvar for å sikre tilbud om kunnskapsbasert behandling til den enkelte pasient.
Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse rammer om lag 1.4% av befolkningen og er en psykisk sykdom som fører til stor subjektiv lidelse og redusert funksjon. Symptombildet er sammensatt og preget av sterke, saerlig negative, følelser som svinger brått og uforutsigbart, og av impulsiv adferd det er vanskelig å regulere. Pasientene strever med å etablere og opprettholde stabile og gjensidige sosiale relasjoner, og er sårbare for å raskt føle seg avvist, forlatt og negativt vurdert. Forståelsen av seg selv og andre er ofte sort-hvitt med få nyanser. Selvskading og selvmordsatferd er vanlig og mange pasienter har forsøkt å ta livet sitt, ofte flere ganger.
Trekk fra Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse kan identifiseres fra 12-13 års alder, og dette er ikke problematikk som ungdommer vokser av seg. For best prognose er det viktig med tidlige og fokuserte tiltak. Omfattende forskning de siste 25 år har tydelig vist at det finnes effektiv behandling og det er helt klart at myten om at Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse er en kronisk tilstand som ikke er mulig å behandle er håpløst foreldet. Felles for effektive behandlingsformer er strukturerte og systematiske tilnaerminger med fokus på følelsesregulering, en langsiktig behandlingsplan i en poliklinisk setting, med en aktiv holdning fra terapeutens side. Her kan det nevnes Dialektisk adferdsterapi (DBT), Mentaliseringsbasert terapi (MBT) og skjematerapi. Pasienter skal sikres den behandling de er i behov av. Pasienter med Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse må få tilbud om kunnskapsbasert og effektiv behandling når de henvises til spesialisthelsetjenesten, og dette finnes. Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse er ikke «lite påvirkelig gjennom behandling». Tvert imot.
Drap utført av ungdomspsykiatriske pasienter er ekstremt sjelden, og kan aldri knyttes til èn diagnose i seg selv.