Amazing grace

Rom 1,1-7

Nåde. Grace. Amazing grace. Vi kjenner alle den sangen. Forunderlige nåde. Kan det vaere mulig? At den allmektige Gud bare kan se bort fra alt jeg mislykkes med, alle stygge tanker som farer gjennom hodet mitt, alt jeg gjør som ikke er etter hans vilje, og bare vise meg nåde? Forunderlig. Amazing.

Paulus skriver brev til de hellige i Roma. Neppe hellige i kraft av sin livsførsel, men hellige i kraft av å vaere elsket, tilgitt og frelst ved Jesu oppstandelse fra de døde. «Ved ham har jeg fått nåde og aposteloppdrag for at jeg skal føre mennesker av alle folkeslag til lydighet i tro, til aere for hans navn. Blant dem er også dere som er kalt til å høre Jesus Kristus til.»

Og så kommer den hilsenen som vi, 2000 år senere, fortsatt hilser hverandre med ved starten av enhver gudstjeneste: «Nåde vaere med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus!» Og så avslutter vi våre samlinger med ordene: «Herren la sitt ansikt lyse over deg og vaere deg nådig.» Slik rammer nåden inn gudstjenesten, ja hele vårt liv. Alt handler om nåde. Nåden som er uendelig kostbar, fordi den kostet Gud hans egen sønn, den kostet Jesus alt. Og samtidig helt og fullstendig gratis, gitt oss alle som den største gaven av alle. Slik at vi kan få senke skuldrene, slippe å prestere, og leve våre liv til Guds aere.