Fjellklatrere i rasdrama
De to franske fjellklatrerne Theo Garcia og Richard Crombez var 30 meter overfor det store steinspranget i Nomelandsfjellet mandag.
– Vi ble paralysert. Først skjønte vi ikke hva det var, sier Theo Garcia til Faedrelandsvennen.
– Det hørtes ut som en stor anleggsmaskin, sier kameraten Richard Crombez.
– Da vi snudde oss, så vi hva det var. Et stort steinras rett nedenfor oss. Svaere steinblokker ble knust i tusenvis av biter. Den største steinblokka var stor som en bil, forteller de.
– Svaere traer knakk som fyrstikker, sier Garcia.
Opplevelsen da de så tonnevis av stein og kjente steinstøv som luktet krutt i nesa, har likevel ikke skremt dem fra fjellklatring.
– Vi har klatret i tre år og vet at fjellklatring er en risikosport. Men vi har hjelmer på hodet for å beskytte oss mot småsteiner, ikke steinblokker, sier Garcia.
– Det vi tenkte mest på var om andre fjellklatrere var tatt av steinraset, sier Richard. De forteller at før de startet så de to andre klatrere i fjellsiden om lag hundre meter lenger nord.
Steinraset som sjokkerte dem gikk midt mellom franskmennene og disse to, i den tørre Fingerdalsbekken.
– Vi lurte på om vi skulle klatre ned og se om noen trengte hjelp. Vi er begge sykepleiere. Men vi hadde ikke lyst til klatre ned og befinne oss under der raset løsnet. Dessuten så vi mye politi og ambulanser straks. Da helikopteret kom, prøvde vi å vinke det bort for å sjekke om alt var i orden med disse to, forteller de.
De to som Garcia og Crombez forteller om, var én – Bjarte Vestøl, som anlegger ny via ferrata like ved der steinraset gikk 22. juli i fjor.
– Jeg var langt nede i fjellet. Da raset gikk, fortet jeg meg det kunne. Jeg var skjelven, sier Vestøl.
Da Faedrelandsvennen møtte dem mandag kveld, hadde de akkurat klatret ned fjellveggen igjen, få meter sør for der de klatret opp. Rutene de klatrer er merket og boltet fra tidligere.
– Vi hadde ikke lyst til å klatre ned ruta vi tok opp. Vi var jo litt sjokkerte, sier Garcia.