Det er norsk språkpolitikk å halde nynorsken i hevd
Leiarartikkelen i Faedre-landsvennen 19. juni seier med rette at Universitetet i Agder ikkje bør få unntak frå Språklova. Det er Noregs Mållag heilt samd i.
på same tid stiller leiarartikkelen spørsmål ved kravet om at den eine av målformene minst skal dekke 25 % av tilfanget Universitetet produserer.
At ingen av målformene skal ha mindre enn ein fjerdepart av språkproduksjonen ved universitet og høgskular, er bestemt for å sikre at også mindretals-språkbrukarane får oppfylt retten til å møte og bruke språket sitt. Regelen gjeld over heile landet og reflekterer den overordna språkpolitikken som har lege fast svaert lenge og som seinast blei fastsett i stortingsmeldinga ”Mål og meining” i 2008. Der blei det understreka at det overordna målet for språkpolitikken bygger på erkjenninga av at bokmål og nynorsk er formelt likestilte, men i røynda har svaert ulike rammevilkår.
«Mål og meining» erklaerer at det er behov for eit meir heilhjarta og systematisk arbeid for å styrke nynorsk språk og den nynorske skriftkulturen på brei basis, og seier også at den meir--
verdien det representerer for norsk kultur- og samfunnsliv å halde begge dei to skriftkulturane våre i hevd, er langt større enn dei praktiske utfordringane som følgjer med. Det ligg dessutan ein saerleg språkpolitisk skyldnad i å vareta dei språklege rettane til nynorskbrukar-ane, og derfor må det bli gjort tiltak for å fremme nynorsk språk spesielt, når dette er relevant.
Nynorsk er ein del av nåtida – og framtida
«Nynorsk er outsideren som eigentleg har komme i posisjon», sa statsminister Erna Solberg i helsingstalen sin til nynorskforlaget Det Norske Samlaget på 150-årsjubileet nyleg. Den nye regjeringserklae-ringa legg også vekt på at både nynorsk og bokmål skal haldast i hevd. Der heiter det i eit viktig punkt: «Regjeringen vil sikre gode bruks- og opplaeringsvil-kår for de offisielle språkene i Norge og de to likestilte målformene i norsk.»
Det er mange døme for tida på at nynorsk har komme i posisjon. Det Norske Samlaget når stadig ut til nye lesarar, med suksessar som Elena Ferrante og Maria Parr. Nynorskteatret Det Norske Teatret hadde
smått utrulege 267.297 publikummarar i fjor. Det er ny rekord. Aftenposten og VG har opna for nynorsk i redaksjonell tekst, og nesten ein halv million menneske over heile landet vil ha skattemeldinga levert på nynorsk. Det er også ny rekord. Nynorsk er ein del av nåtida – og framtida, og eg vil hevde at det demokratisk vedtekne lovverket – med sin regel om at i statlege institusjonar så skal kvart språk vere representert med minst 25 %, er ein viktig del av suksessen. Lovverket er der som vern slik at ikkje samfunnet skal miste overordna verdiar.
Leiarteigen til Faedrelandsvennen nemner også det spesielle ved at direktøren ved Universitetet har gått ut med eit ønske om å redusere nynorsk til fordel for engelsk utan at dei vitskaplege tilsette er spurde om råd. Noregs Mållag deler uroa for at engelsk skal ta over stadig fleire domene i norsk akademia. Eit viktig middel for å stoppe denne utviklinga er at laeringsinstitusjonane aktivt stør opp om norsk språk. Det gjeld både bokmål og nynorsk. Det målet blir ikkje lettare å nå ved å kutte ut nynorsk.