Living la vida Loca
Noen ganger er det umulig å vite hvilket bein man skal stå opp med. Kanskje man til og med har dritt seg og trodd at gresset faktisk var grønnere på den andre siden, men så viste det seg selvsagt å ikke stemme fordi man fikk sitt eget skjegg i postkassen
Var det egentligfugler man fikk? Og var de på taket? Detaljene er litt uklare, men bildet er ikke til å misforstå. Ingen vil ha noe som helst der de ikke skal vaere. Ikke for det, fugler hører jo litt til på et tak. Men det får vaere flisespikkeri. Det er jo fakta at veien ikke blir til mens du går. Nei, veien den har alltid vaert der. Som Jesus. Han er jo sannheten, veien og selve livet. Han kan sikkert all verdens ordtak på rams. Han kunne sikkert vunnet quizkveld i ordtak. Alle ville vaert på lag med ham. Sånn sett var gresset grønnere hos han på den quiz-kvelden, Jesus altså. Eller, hos han er vel egentlig gresset alltid grønnere, kanskje fordi han ikke kun feier for egen dør. Dessuten vender han det andre kinnet til. Det er realt.
●●Det er mer en man kan si om Trump. Han er en lømmel som garantert ikke har hørt om at du kan lyve deg bort forfra, men ikke bakfra. Det er en frisør som har laert meg det. Hun liker å minne folk på at det ikke nytter å bare gi sveisen et løft forfra, da blir det gjerne som en pannekake bak. Det vil vi ikke for da står ikke verden til påske.
●●Kanskje Nord- og Sør-korea tenkte på at de hadde lyst at verden skulle vare lenger enn til påske så de bestemte seg for å gjøre gode miner til slett spill. De lot det bare stå sin prøve og klemte til. Bokstavelig talt. De klemte hverandre og det var ikke et øye som var tørt, enda ekspertene sa at du ikke skal skue hunden på hårene.
●●Det viktigste er å vaere optimist og tenke på at det går bra til sist, det er i alle fall mye koseligere en å tenke på alle de maskuline lederne som fortsatt ikke kan folkeskikk, og som dytter hverandre ned for å føle seg større. Som truer med pest og kolera hvis de ikke får bestemme i monopol. Det er nesten så man får lyst å snakke hardt til dem.
●●«Nei, nei guttdette må bli slutt. Ikke valse inn med lua uten å ha tatt av deg stua,» men nå går det helt i ball. Det er ikke lett å kaste ball om livets skole når ballens egen far kjører totalt sitt eget løp.
●●Jeg bøyer meg i alle støv for alle som kan den teksten og går under paroler og protesterer. Jeg tar av meg hatten også, og jeg priser herren selv. Men spise min egen hatt det gjør jeg ikke. Jeg vil bare spise ting som er så skjønne at jeg kan ha dem på brødskiva. Det er få ting som er det. Babyer og valper kan vaere såpass skjønne, men du skal aldri laere ei bikkje å bjeffe. Akkurat som ingen kan laere deg å kjøre. Eller det kan de sikkert, men der er vi alle verdensmestere.
●●Der blir veien til mens vi durer av sted mot nye jaktmarker. Vi griper girspaken som den var den siste og tenker at når det stenger en vei åpner det snart en ny. I alle fall kan det virke som veivesenet har det som motto. Heldigvis går det alltid et tog. I alle fall nesten alltid. Uansett fører alle veier til Rom og det er bra, så lenge det ikke er rom og cola for det er sabla vondt. Da foretrekker jeg ti tommeltotter og tean i tanga.
●●De store spørsmålene er mange og svarene få, men selv om allting kan gå i tusen biter er det også viktig å huske på at når det lukker seg ei dør så åpner det seg snart hundre nye. Vaer en optimist for det går alltid bra til sist og lev dagen som den var din siste. Tusen takk for meg.