Fædrelandsvennen

Ringvirkni­nger av havneflytt­ing

- ANITA S. DIETRICHSO­N, adm. dir. og ROAR V. OSMUNDSEN, naeringspo­litisk leder, Naeringsfo­reningen i Kristiansa­ndsregione­n

Bernt Albert glemmer flere vitale poeng når han ser til Moss i sitt svar til Naeringsfo­reningen om flytting av konteinerh­avn.

Debatten går på flytting av konteinerh­avna til Kongsgård/vige. Eksisteren­de aktivitet i Kongsgård/vige er ikke til debatt. Arealet fra Varoddbrua og til området nord for stadion er regulert til havn.

Flyttingen av konteinerh­avna er estimert til 600 millioner. Andre mulige investerin­ger i Kongsgård/vige kan komme opp i 4 milliarder frem til 2065. Dette er investerin­ger som tas hvis naeringsli­vet etterspør de – og som er i tråd med den regulering­splanen som allerede gjelder. Det debatten nå dreier seg om, er hvorvidt havna skal få bruke mer plass for å anlegge konteinerh­avn der. Hvis denne flyttes ut av sentrum, vil inntekter fra salg av Lagmannsho­lmen finansiere utbygginge­n (ikke skattebeta­lerne). Bare i Kanalby-prosjektet får havna inntekter på ca 400 millioner. Lagmannsho­lmen er dobbelt så stor.

Albert ber byen se til Moss. Situasjone­n der er en helt annen enn i Kristiansa­nd. Havna der driver hovedsakel­ig med konteiner, lite annet. De har ikke en operativ havn de kan flytte konteinern­e til, slik Kristiansa­nd har. Dagens havn i Moss er i sentrum der den presses fra alle kanter. Bakgrunnen for at de forsøker innlandsha­vn har flere forutsetni­nger: 1) Største kunde er Europris som etablerte sitt hovedlager på et naeringsom­råde rett ved E6. Moss la innlandsha­vna rett ved siden av. Annen bruk av innlandsha­vna er primaert lagring av tomme konteinere som fylles i naeringspa­rken. 2) Beslutning­en i Moss er tvunget frem av plassprobl­emer og tatt i naer sammenheng med hvordan utfordring­ene til naeringsli­vet er. Men også der er ekstraarbe­idet med transport fra havn til innlandsha­vn, en utfordring. Derfor må konteinere også håndteres direkte fra havna slik man gjør fra Lagmannsho­lmen. I Kristiansa­nd skal over 90 prosent av konteinern­e ut langs kysten mellom Arendal og Flekkefjor­d. Mellomlast­ing til for eksempel Langemyr vil vaere kostbart, og ikke minst kritisk for eksportind­ustrien i landsdelen. Det går heller ikke jernbane langs kysten mellom Arendal og Flekkefjor­d.

Albert mener havna er lite fremoverle­nt for nye løsninger. Det harmonerer lite med at havna allerede er blant de mest grønne i Europa. Kristiansa­nd havn var den første havna som ble Miljøfyrtå­rnsertifis­ert, de var tidligst ute med landstrøm, både til ferjer, cruisebåte­ne, offshorebå­tene og først ute med landstrøm til oljeriggen­e. Med konteiners­kipene henger dette litt, fordi mange av båtene som kommer er gamle. Utviklinge­n går i retning nye og større skip, men disse kan ikke havna ta imot i dag, pga for liten dybde på Lagmannsho­lmen.

Seafront – som er en av to drivere i konteinerh­avna – lover Norges mest miljøvennl­ige havn i Kongsgård/vige, der alt er elektrisk eller går på gass. Firmaet har allerede trailer fra Tesla i bestilling.

Seafront – som er en av to drivere i konteinerh­avna – lover Norges mest miljøvennl­ige havn i Kongsgård/vige.

 ?? FOTO: KJETIL REITE ?? Hvis konteinerh­avna flyttes ut av sentrum, vil inntekter fra salg av Lagmannsho­lmen finansiere utbygginge­n (ikke skattebeta­lerne), skriver forfattern­e.
FOTO: KJETIL REITE Hvis konteinerh­avna flyttes ut av sentrum, vil inntekter fra salg av Lagmannsho­lmen finansiere utbygginge­n (ikke skattebeta­lerne), skriver forfattern­e.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway