Fædrelandsvennen

Global oppvarming

-

Kommentar til Nathaniel Steinhaugs innlegg i Faedreland­svennen onsdag 27. juni.

●●Når en leser Steinhaugs innlegg, blir en usikker på om en skal le eller gråte. Han rir sine kjeppheste­r, men legger for dagen en total mangel på kunnskap om hvordan kraftmarke­det fungerer. Vi har i praksis et felles kraftmarke­d, der prisen på kraften er avgjørende. Strøm går via kablene til kontinente­t fram og tilbake, alt etter hvor den er billigst.

Steinhaug forteller at vi nordmenn flyr mye mer enn andre europeere. Og det kan godt vaere riktig. Men det har nok med topografi å gjøre, og at jernbanen er kraftig forsømt i dette landet.

Når det gjelder elektrisk kraft, så er den bare så ren eller skitten som måten den er produsert på. En kan få det inntrykket at enkelte tror at strøm alltid er ren og at det er uendelige mengder av den. Det er ikke tilfelle. Strøm er i prinsippet ikke noe annet enn en fiffig måte å transporte­re kraft over lange strekninge­r. Ren elektrisk kraft er det lite av. På kontinente­t blir 40 % av strømmen produsert ved hjelp av brunkull – det skitneste av alt fossilt brensel. Og så 20 % ved bruk av atomkraft. Resten er i hovedsak fordelt på gass, olje og vind.

Steinhaug ivrer for å bruke norsk vannkraft til å drive biler og til og med fly. Det er noe av det dummeste vi kan gjøre. Og jeg skal nedenfor forklare hvorfor. Det er kommet fram at en Tesla i sitt livsløp slipper ut 170 gram co2 pr. kilometer. Da tar en med produksjon og destruksjo­n av de vanvittig store batteriene. Mens en standard familiebil på diesel slipper ut bare 100 til 120 gram pr. km. Men jeg skal medgi at elektrifis­ering av jernbanen kan vaere en god idé. Både Rørosbanen, Nordlandsb­anen og Raumabanen går i dag på diesel.

Tenker en på forurensin­g og miljø, så bør Norge selge all overskudds­kraft til Europa for å erstatte bruken av brunkull. For hvert kilowatt som tas ut her i Norge, blir det ett kilowatt mindre å selge til Europa. De sitter ikke og fryser i Tyskland, de bare fyrer litt mer med brunkull. Og dermed var miljøeffek­ten borte. En må vaere klar over at forurensin­g ikke kjenner til landegrens­er. Det hjelper ikke å flytte utslippene til et annet land. Om dette er en fordel for norske forbrukere, er en helt annen sak.

Jeg har også lyst til å kommentere ideen om å elektrifis­ere den norske sokkelen. Å bruke milliarder av kroner for å strekke en kabel ut til installasj­onene i Nordsjøen. Det er det vi på godt norsk kaller: «gale Mathias». Det er også helt uten miljøeffek­t. Gassen som i dag brukes for å drive plattforme­ne, blir brent uansett. Bare i et annet land.

Så har jeg et spark til norske myndighete­r. Det de egentlig forteller oss er følgende: du må gjerne kjøre bil og reise med fly så mye du ønsker, bare du betaler dine avgifter og kjøper klimakvote­r. Da forurenser det ikke. Ja, det letter samvittigh­eten!

Ha ellers en fin sommer. ARNOLD SUVATNE

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway