Global oppvarming
Kommentar til Nathaniel Steinhaugs innlegg i Faedrelandsvennen onsdag 27. juni.
●●Når en leser Steinhaugs innlegg, blir en usikker på om en skal le eller gråte. Han rir sine kjepphester, men legger for dagen en total mangel på kunnskap om hvordan kraftmarkedet fungerer. Vi har i praksis et felles kraftmarked, der prisen på kraften er avgjørende. Strøm går via kablene til kontinentet fram og tilbake, alt etter hvor den er billigst.
Steinhaug forteller at vi nordmenn flyr mye mer enn andre europeere. Og det kan godt vaere riktig. Men det har nok med topografi å gjøre, og at jernbanen er kraftig forsømt i dette landet.
Når det gjelder elektrisk kraft, så er den bare så ren eller skitten som måten den er produsert på. En kan få det inntrykket at enkelte tror at strøm alltid er ren og at det er uendelige mengder av den. Det er ikke tilfelle. Strøm er i prinsippet ikke noe annet enn en fiffig måte å transportere kraft over lange strekninger. Ren elektrisk kraft er det lite av. På kontinentet blir 40 % av strømmen produsert ved hjelp av brunkull – det skitneste av alt fossilt brensel. Og så 20 % ved bruk av atomkraft. Resten er i hovedsak fordelt på gass, olje og vind.
Steinhaug ivrer for å bruke norsk vannkraft til å drive biler og til og med fly. Det er noe av det dummeste vi kan gjøre. Og jeg skal nedenfor forklare hvorfor. Det er kommet fram at en Tesla i sitt livsløp slipper ut 170 gram co2 pr. kilometer. Da tar en med produksjon og destruksjon av de vanvittig store batteriene. Mens en standard familiebil på diesel slipper ut bare 100 til 120 gram pr. km. Men jeg skal medgi at elektrifisering av jernbanen kan vaere en god idé. Både Rørosbanen, Nordlandsbanen og Raumabanen går i dag på diesel.
Tenker en på forurensing og miljø, så bør Norge selge all overskuddskraft til Europa for å erstatte bruken av brunkull. For hvert kilowatt som tas ut her i Norge, blir det ett kilowatt mindre å selge til Europa. De sitter ikke og fryser i Tyskland, de bare fyrer litt mer med brunkull. Og dermed var miljøeffekten borte. En må vaere klar over at forurensing ikke kjenner til landegrenser. Det hjelper ikke å flytte utslippene til et annet land. Om dette er en fordel for norske forbrukere, er en helt annen sak.
Jeg har også lyst til å kommentere ideen om å elektrifisere den norske sokkelen. Å bruke milliarder av kroner for å strekke en kabel ut til installasjonene i Nordsjøen. Det er det vi på godt norsk kaller: «gale Mathias». Det er også helt uten miljøeffekt. Gassen som i dag brukes for å drive plattformene, blir brent uansett. Bare i et annet land.
Så har jeg et spark til norske myndigheter. Det de egentlig forteller oss er følgende: du må gjerne kjøre bil og reise med fly så mye du ønsker, bare du betaler dine avgifter og kjøper klimakvoter. Da forurenser det ikke. Ja, det letter samvittigheten!
Ha ellers en fin sommer. ARNOLD SUVATNE