Lykke til, Palmesus!
I dag braker det løs med Palmesus igjen. For tiende året på rad inntas Bystranda og store deler av Kristiansand sentrum av glade strandfestdeltagere.
Iår skal det vaere 17.500 av dem, etter at arrangementet som vanlig var utsolgt straks billettsalget åpnet etter fjorårets utgave.
Når så mange mennesker samles til så intens festing på et så begrenset område, er friksjoner og uønsket atferd ikke til å unngå. Men det klare hovedinntrykket av Palmesus er at deltagerne oppfører seg eksemplarisk, og ikke minst at de gleder seg over det spesielle miljøet som oppstår i krysningspunktet mellom musikk, samvaer, saeregne omgivelser og mat og drikke – det siste saerlig i betydningen øl.
For sørlandet og
Kristiansand er strandfesten gull verd; tusenvis av tilreisende mennesker får positive inntrykk som de vil baere med seg i lang tid framover og snakke om til an-
Palmesus drives superkommersielt og trenger ikke leve i konstant frykt for konkursspøkelset
dre – den aller beste form for markedsføring. Langt på vei var det samme tilfellet for Quartfestivalen så lenge den eksisterte, men i tillegg til at Quart hadde en annen profil enn Palmesus, er det én stor forskjell: Palmesus drives superkommersielt og trenger ikke leve i konstant frykt for konkursspøkelset. Strandfesten er tvert imot blitt et lønnsomt foretak med betydelige ringvirkninger, også i form av eierskap i faglig beslektet virksomhet. Ja, på ti år har et helt lite imperium innen tjenesteytende naeringer vokst fram. Det er godt gjort, og det lå ikke åpenbart i kortene da Leif Fosselie og Heine Strømme fant på at de ville arrangere venners-venners-fest på Bystranda mens de var hjemme på sommerferie i 2009. Så som gründerhistorie er Palmesus egentlig ikke utypisk; suksesser vokser fram der man minst venter det.
Tiårsjubileet ser ellers ut til å nyte godt av det flotte og vedvarende sommervaeret. Så mens skogbrannfaren øker ytterligere og bøndene må tenke på nødslakt av dyr som ikke har gress å spise, kan strandfestfolket fryde seg over sol og varme. Sannelig kan den tolkes ulikt, betydningen av den gamle kirkebønnens formulering «godt og tjenlig vaer».