Kan religion bidra til å fremme økonomisk vekst?
Er KRF sitt verdisyn forenelig med god naeringspolitikk? Eller er det snarere slik at Krfs holdninger, verdisyn og sosialpolitiske engasjement står i veien for økonomisk utvikling?
Uten protestantisk tro spørs det om Norge ville vaert et av verdens beste land å bo i, uttaler Christian Anton Smedshaug, daglig leder for Agri Analyse, som leverer utredninger om landbruk og politikk. I sin bok Europa etter EU, hvor Smedshaug skulle skrive om hvordan Europa kan se ut etter EU, så endte han opp med å skrive mye mer om kristentro og Luther enn han hadde regnet med. I boka beskriver han hvordan reformasjonen, som hadde en gjennomgripende religiøs, kulturell og politisk betydning, førte til at mennesker i de protestantiske landene utviklet holdninger og verdier som har lagt grunnlaget for at vi lever i et samfunn som er trygt og velfungerende. En sentral faktor er oversettelse av bibelen, som medførte utbredelse av lesekunsten. Leseferdighet og skrivekunst ga folk blant annet grunnlaget for entreprenørskap og naeringsutvikling. Dette, sammen med Luthers laere om «frelst ved tro alene», myndiggjorde mennesket som da kunne komme til Gud uten å gå gjennom kirken, og det la grunnlaget for større individualisering i de protestantiske land versus de katolske. I nyere historie pekes det ofte på haugianernes virksomhet som eksempel på kopling mellom religion og økonomi. Haugianismen, ledet av Hans Nielsen Hauge (1771-1842), påvirket det norske samfunnsliv i betydelig grad. Haugianerne var hovedsakelig bønder. Medlemmene støttet hverandre både religiøst og økonomisk. De som var med i «vennesamfunnet» fikk muligheter til å ta opp lån for å gå i gang med annen naering. Trosfellene ble oppfordret til å gå i gang med handel og håndverksnaering. Stor verdsetting av praktisk arbeid og det å greie seg selv ble en del av livet som troende. Haugianismen utfordret også datidens rollemønster blant annet ved å ansette kvinnelige ledere. Hans Nielsen Hauge var en tydelig leder. Han utpekte lokale ledere, gav retningslinjer for virksomheter, han la til rette for finansiering og dirigerte folk til steder og oppgaver han mente de egnet seg best til. Haugianske miljøer utgjorde ikke bare et religiøst og økonomisk nettverk, de kunne også vaere baser for politisk aktivitet. Flere haugianere ble valgt til riksforsamlingen i 1814.
Hvilken betydning har denne historien for oss i dag? Hvilke saerpreg ved protestantiske land kan sies å påvirke et lands økonomiske utvikling? M ye tyder på at de verdiene og holdningene som har preget Norge og andre protestantiske land i flere hundre år, er viktige å sette pris på og bevare, for at vi fortsatt skal oppleve økonomisk utvikling og for å opprettholde en velferdsstat som det fremdeles er godt å bo i. Det tyder også på at der vi har hatt Luthersk tankegang og lutherske statskirker, har det påvirket den politiske kulturen og bidratt til Nordens sosialdemokrati. Det betyr at den protestantiske tro og livsførsel, sammen med andre faktorer, er forenelig med økonomisk vekst og er gunstig for et lands økonomiske utvikling. Det er i alle fall verdt å merke seg at de nordiske protestantiske landene har utviklet verdens kanskje beste land å bo i.
Christian Anton Smedshaug er imidlertid bekymret. «Vi har ikke tatt inn over oss hva som er forutsetningene for det samfunnet vi setter så stor pris på, og som er et av de beste samfunn å bo i», uttaler han i boken Europa etter EU. Som Krf-politiker gir det meg motivasjon og frimodighet til å jobbe videre med å utføre politiske aktiviteter og fatte politiske avgjørelser basert på det verdigrunnlaget KRF står for, og til å jobbe for å utvikle naeringslivet i regionen vår basert på verdier og holdninger som har preget landet vårt i flere hundre år. N aeringsutvikling skaper arbeidsplasser. Arbeid er en menneskerett som skaper gode familieforhold, et sunt samfunnsliv og nødvendig verdiskaping for å utvikle bygder, byer og regioner videre. Å vaere i arbeid er viktig for det enkelte menneskets fysiske og psykiske helse. Naeringspolitikk handler om å skape arbeidsplasser, bygge samfunnet gjennom verdiskaping og samfunnsutvikling, og arbeide for å trygge samfunnsstrukturer. En klok naeringspolitikk handler også om å utnytte ressurser, ivareta enkeltmennesker, trygge familieforhold, bedre levekår og utjevne sosiale forskjeller. Sosial sikkerhet skaper større aksept for omstillinger og nedleggelser og vilje til forbruk, og det er dermed en vinn-vinn situasjon for både arbeidstaker og arbeidsgiver. Det er en politisk kunst å balansere disse faktorene på en klok måte slik at man får en samfunnsdynamikk som gir fremgang for alle og som styrker individualismen.
Haugianismen utfordret også datidens rollemønster blant annet ved å ansette kvinnelige ledere.