Har Kristiansand gjort knefall for markedskreftene?
Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås skriver i sin bok «Makteliten»: «Hvorfor er det så viktig å følge godt med på hva maktmennesker i Norge foretar seg? Fordi de har så stor innflytelse på hverdagen vår, rår over så store ressurser – og har så stort potensial for å gjøre feil eller misbruke makten».
Kanskje er det slik at den farligste makten finnes hos dem Åmås betegner som «grå eminenser som ønsker å forbli grå». Ifølge han ligger den skjulte og overraskende makten hos byråkrater, bakfolk, tilretteleggere, premissleverandører, rådgivere, konsulenter og forretningsadvokater.
Spørsmålet mitt i overskriften må ses i sammenheng med det faktum at makt og markedskrefter henger sammen, og at maktmennesker – når de blir mange nok – bestemmer utviklingen i det samfunnet vi lever i. Og Kristiansand ser ikke ut til å vaere noe unntak i så måte, snarere tvert imot.
Elever i en sjuendeklasse ved en finsk skole satte opp 65 teser for å forandre verden til det bedre. Fire av disse lyder slik:
Alla ska respektera varandra! Alla är lika värdefulla! Pengar borde fördelas mera rättvist! Politiker ska använda, inte missbruka sin makt.
Globalt har aldri så få mennesker eid så mye av jorda som i 2018. Forskjellen mellom de rikeste og de fattigste på kloden øker. De 85 rikeste mennesker i verden eier mer enn 3,5 milliarder av verdens fattigste.
Også i Norge øker forskjellene. Sandra Lillebø spør i Klassekampen: «Alle som vil, kan se ulikheten vokse. Men vil vi se?» Kulturredaktør Karen Blågestad i denne avisen skrev i april i år: «De fattige barna i Norge hadde trengt at politikere tenkte nytt og radikalt. Slik at det ikke blir flere». Mange mener både arbeiderbevegelsen og kristenfolket har sviktet sine verdier og idealer.
Situasjonen i Kristiansand følger det generelle mønsteret. Ulikhet, mistrivsel og urettferdighet øker. Vi får flere fattige familier, også blant etnisk norske.
I bunn og grunn handler ulikhet om ulik fordeling av makt og menneskets dragning mot kun å forstå seg selv og sitt. Kan vi egentlig forvente at lokalpolitikere med millionlønn kan forstå den urett som ikke rammer dem selv? Kan vi få ned tallet på fattige samtidig som maktmennesker får stadig mer makt? Mens den stadig bedre stilte middelklassen kranglet om parkeringshus, kunstsilo og containerhavn, burde vi kanskje heller hørt på 13-åringene både i Finland og lokalt? Hvilken fremtid får de i et stadig mer individualistisk samfunn?
Protestfestivalen i september tar i år bl.a. opp temaet om Kristiansand og markedskreftene, og vil gå makteliten naermere i sømmene. Den finske forfatteren og psykoterapeuten Tommy Hellsten, som kommer til festivalen, skriver i sin siste bok: «Makten bør egentlig bare innehas av personer som ikke er spesielt interessert i makt. Jo mer mennesker søker makt, desto mer vil personen bruke den makten til egne interesser».
Innlegget er forkortet, red.