Lever i frykt for egen familie
I fire år har en familie fra Sørlandet levd i frykt for sin egen datter og søster. Domstoler i Norge behandler hvert år rundt 1200 straffesaker med krav om besøksforbud, men vet ikke hvor effektivt virkemiddel det er.
En mann i 40-årene fra Kristiansands-området sto i 2014 og så på ei totalt utbrent hytte i Åseral. Han ante at det kunne vaere søsterens verk. De neste fire årene har han og resten av familien slitt for å få fred fra henne.
Mens denne og mange andre familier rundt i landet er desperate etter å beskytte seg mot noen de kjenner, vet ikke staten om besøksforbud er et effektivt virkemiddel. Nå jobber forskere med å finne ut hvor godt det virker.
MANGE BRUDD
Domstoler i Norge behandler hvert år rundt 1200 straffesaker med krav om besøksforbud. Siden 2013 er det behandlet 6000 straffesaker med krav om besøksforbud i norske rettssaler, ifølge Domstoladministrasjonen. I fjor ble det anmeldt 199 brudd på besøksforbud i Agder Politidistrikt.
Blant dem som føler seg så truet at de må beskyttes med et slikt forbud er mannen som opplevde å få hytta si brent ned. Hans søster har vaert like hardt plaget av deres lillesøster.
– TRUET
– Det er skremmende. Disse årene har vaert et mareritt. Hun har truet oss og barna våre. Hun har kontaktet banken vår, forsikringsselskapet, barnevernet, Fylkeslegen og Mattilsynet bare for å få dem til å gå etter oss, hevder en fortvilet søster.
Hun baerer en voldsalarm i hånden og kikker seg over skulderen i det hun går ut på gata.
– Det er slitsomt å alltid vaere på vakt, legger hun til.
Den nå domfelte kvinnen nekter for å ha gått til alle disse instansene og sier i stedet at det er familien som har anmeldt henne til Skatteetaten, Mattilsynet, barnevern og Datatilsynet.
– REAGERER FOR SENT
Familien har kjempet i fire år for at søsteren ikke skal få lov til å oppsøke dem. Flere ganger er hun ilagt besøksforbud. Sist gjaldt forbudet 11 personer. Hun har likevel brutt det flere ganger, ifølge familien og en nylig avsagt dom.
– Hun respekterer overhodet ikke besøksforbudet, og politiet reagerer for sent og for lite når vi melder inn brudd, sier hennes to søsken. Deres far er enig.
– Besøksforbudet ser ikke ut til å gjelde min datter. Hun bryr seg ikke om slikt, sa kvinnens far da en straffesak mot datteren var oppe i retten 20. juni i år.
Bistandsadvokaten for familien Eirik Glad Balchen er langt på vei enig.
– Dette er et eksempel på tilfeller hvor besøksforbud ikke har den ønskede effekten. De mange bruddene som er nevnt i tiltalen taler jo for seg selv, sier Balchen.
Fredag 29. juni forelå dommen fra denne saken.
Kvinnen ble dømt til fengsel i ett år og ti måneder for fire tilfeller av falsk anklage, fire tilfeller av skremmende adferd og fredskrenkelse, 12 brudd på besøksforbud og fem trusler, samt et tilfelle av skadeverk.
I tillegg forbys hun å ta kontakt med fem familiemedlemmer de neste fem årene gjennom et kontaktforbud. Dette gjelder mor, far, to søsken og en ung slektning. Hun må også betale erstatning til sine to søsken.
VIL ANKE
Kvinnen sa til Faedrelandsvennen allerede før dommen forelå at hun ville anke. Dommen er dermed ikke rettskraftig.
Den domfelte selv sier at det hele er ledd i en familiekonflikt. Hun hevder familien og at søsknene selv er ute etter økonomisk vinning i saken. Noen av tiltalepunktene erkjente hun straffskyld for, andre ikke.
Kvinnen mener at familiens kamp mot henne bunner i et ønske om å gjøre henne arveløs. For at det skal vaere mulig, må hun bli dømt for å ha gjort en forbrytelse mot foreldrene sine.
– Det er derfor de vil ha meg dømt for brudd på besøksforbudet, sier kvinnen, og legger til:
– Familien min har også forsøkt å ramme meg på hardest mulig måte i en barnefordelingssak, sier hun.
Disse påstandene avfeies av kvinnens familie. De mener et av de store problemene i saken er at dette lenge ble redusert til en familiekonflikt, og at den derfor ikke ble tatt alvorlig nok.
FALSKE ANMELDELSER
Blant forholdene hun innrømmet i retten er at hun en kveld ringte til operasjonssentralen og meldte at hennes bror hadde truet henne med en 40 centimeter lang kniv. Hendelsen skjedde aldri. Broren var et helt annet sted.
– Det er utrolig belastende å bli kontaktet av politiet og bli anklaget for å ha brukt kniv
Det er skremmende. Disse årene har vaert et mareritt.
SØSTER, til voldsdømt kvinne som er anmeldt for 199 brudd på besøksforbud
mot et annet menneske, sier broren.
Hun er også dømt for grove trusler mot barna til sine søsken etter å ha sendt blant annet disse to tekstmeldingene:
«Dine barn skal lide hardt.» «Jeg skal ødelegge barnas liv så lenge jeg lever.»
Kvinnen skal tidligere ha opprettet falske Facebook-profiler i navnene til både barn og voksne og fremstilt dem på svaert sjikanerende måter.
– Hun ødelegger familien, sier faren hennes til Faedrelandsvennen.
BRANT NED HYTTE
Konfliktene i familien toppet seg i 2014. Kvinnen og hennes bror hadde kjøpt ei hytte sammen i Åseral. Broren forteller at han ønsket et sted hele familien kunne samles, en slags forsoning. Men det ble bare nok en kime til konflikt. Midt på sommeren brant hytta ned.
Søsteren ble i februar 2017 dømt for ildspåsettelse og forsikringssvindel av Agder Lagmannsrett.
Retten påpekte i dommen at det kan ha blitt gjort for å ramme broren, men sier det ikke var nødvendig å gå videre inn på dette.
– Vi følte lenge at politiet ikke tok det alvorlig og kalte det en familiekonflikt. Men dette kan ikke bagatelliseres. Det er terror, sier broren.
TRUET MED BRANN
Blant truslene hun ble dømt for i juni, var at hun truet med å brenne ned familiemedlemmers hus. Familien mener at hyttebrannen viser at hun kan sette truslene ut i livet, og at besøksforbudet dermed bør følges opp enda tettere.
– De bruker den brannen for alt den er verd. Jeg har innrømmet den og gjort opp for meg, sier den nå domfelte kvinnen.
Hun nektet imidlertid for ildspåsettelse gjennom hele tingrettens behandling av saken. Der fikk hennes venninne først skylden og ble dømt. Venninnen ble senere frifunnet av Agder Lagmannsrett.
– Har du kommet med trusler mot din familie?
– Dette er gjensidig. Begge parter har kommet med trusler mot hverandre, svarer hun.
– Stemmer det at du har trakassert familien gjennom sosiale medier?
– Begge har trakassert hverandre gjennom sosiale medier. Dette er det bevis for, sier hun.
– SNAKKET OM DRAP
En mann på Østlandet mener også at kvinnen fra Kristiansands-området er farlig.
Tidlig i vinter besøkte kvinnen mannen på Østlandet. Han er utdannet lege med spesialisering i psykiatri. Det endte med at han ringte politiet og varslet om ting han så og hørte. Overfor politiet og i retten har han gitt uttrykk for hvor farlig han mente hun var.
Psykiateren hevder han så og hørte henne planlegge mord på familiemedlemmer.
Kvinnen hevdet i retten at mannen bare fant på alt dette med bakgrunn i konflikt om et bilkjøp. I ettertid sier hun også at mannen mangler troverdighet. Tingrettsdommer Elin Moseidjord og de to meddommerne valgte uansett å legge mannens forklaring til grunn.
Dommeren skriver følgende etter å ha hørt mannens vitneutsagn:
«Retten finner bevist at tiltalte i ord har truet med å drepe sin søster og sin far, samt kidnappe barna (...) De ble videre fulgt opp med at hun hadde konkrete planer for å skaffe seg våpen til å gjennomføre handlingen.»
GIR BLAFFEN I FORBUD
I Norge har det de siste fem årene vaert behandlet flere enn 6000 saker med krav om kontakts- og besøksforbud.
Fagpersoner Faedrelandsvennen har vaert i kontakt med sier at det finnes en del mennesker med lite respekt for loven. De gir ofte blaffen i et forbud om å oppsøke andre.
Ekspertene vi har snakket med uttaler seg på generelt grunnlag, og ikke denne saken spesielt.
Elisabeth Sejersted Brodtkorb er en erfaren bistandsadvokat i Norge og en kjent advokat i saker med vold i naere relasjoner. Hun mener besøksforbud hjelper i de fleste situasjoner.
– Men der det ikke respekteres så synes jeg ikke det gir god beskyttelse. Jeg har opplevd situasjoner der det har vaert brudd gjentatte ganger uten at politiet evner å sette en stopper for det, sier Brodtkorb.
OMVENDT VOLDSALARM
Ved Krisesenteret for kvinner i Vest-agder møter de stadig mennesker som trues av folk som er ilagt besøksforbud.
– Vi er ofte frustrerte. Det kan av og til synes som om det må skje for mange brudd på besøksforbudet eller at strikken er strukket for langt før det kommer reaksjoner, sier fagleder Tove Haegg Versland ved Krisesenteret.
Hun og koordinator Åse Fuskeland ser mange utfordringer rundt praktiseringen av besøksforbud. De jobber daglig med mennesker som gjemmer seg for voldsmenn, kvinner og barn som må kikke seg over skulderen hver gang de går ut eller som ikke tør å gå ut i det hele tatt.
– Jeg har sagt mange ganger at omvendt voldsalarm må brukes i mye større grad. Det har vi påpekt flere ganger, men utfordringen er, slik vi ser det, en altfor defensiv holdning fra politiets side når det gjelder å be om å få ta i bruk omvendt voldsalarm. Argumentet at en slik alarm er for stor inngripen i folks liv holder heller ikke opp mot hvilken inngripen det er for et voldsoffer å leve med redselen hele døgnet. Saken er jo den at trusselutøveren har et valg om å overholde besøksforbudet og dermed slippe videre sanksjoner, sier Versland.
Siden 2013 har det vaert mulig å idømme voldsutøvere en slik fotlenke, men bare fire voldsutøvere går rundt med omvendt voldsalarm i dag, skrev Aftenposten i vinter.
I tillegg er det da 11 rettskraftige dommer hvor den dømte vil bli utstyrt med omvendt voldsalarm etter endt soning.
Krisesenteret etterlyser også kunnskap om effekten av besøksforbud.
Jeg har sagt mange ganger at omvendt voldsalarm må brukes i mye større grad.
TOVE HAEGG VERSLAND, fagleder ved Krisesenteret
– Gir det beskyttelsen man er på jakt etter? spør de.
FORSKER På BESØKSFORBUD
Nå har politikerne på Stortinget også sett behovet for å finne ut mer om hvordan besøksforbudet faktisk virker. Den eneste evalueringen av ordningen ble gjort for 17 år siden av to studenter.
Derfor er Jane Dullum nå engasjert av Justisdepartementet for å evaluere ordningen. Hun er forsker ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved Oslomet.
– Vi vet ikke i hvilken grad det er et effektivt beskyttelsestiltak. Det er det jeg jobber med å finne ut, sier Dullum.
Forskeren gjennomfører telefonintervjuer med straffesaksaktører i samtlige politidistrikter og analyserer dommer på brudd på besøksforbud. Rapporten er bestilt av Stortinget og skal publiseres i midten av september.
HELSESKADELIG
Psykiatrisk sykepleier og familieterapeut Ragnhild Laukvik Leite er spesialrådgiver i RVTS Sør og spesialist på traumatisk stress og vold i naere relasjoner. Hun kjenner ikke denne saken spesielt, men hun vet mye om hvordan mennesker reagerer når de har trusler mot seg.
– Når du er redd er kroppen din hele tiden høyaktivert. Med drapstrusler hengende over deg settes kroppen i alarmberedskap. Kroppen skiller ut hormoner og hjernen innstiller seg på å beskytte, forklarer Leite.
– Når kroppen er slik over lengre tid kan det vaere helseskadelig, og man kan utviklet stressrelaterte sykdommer, sier hun.
Leite sier at konsekvensene for en familie som opplever slikt kan vaere store. De må for eksempel droppe sosiale medier, leve mer isolert og enkelte må leve på hemmelig adresse.
– Man blir trøtt, matt, maktesløs og fysisk utmattet, sier hun.
KJENNER SYMPTOMENE
Kvinnens bror kjenner alle symptomene som er beskrevet. Han og familien er utslitt. Fra å ha hatt en god jobb har han gått over til arbeidsavklaringspenger. Det er ikke uvanlig at mennesker blir syke når de har trusler konstant hengende over seg.
– Vi føler at truslene er reelle. Når i tillegg barna og familien vår trakasseres, så går dette utover helsa, sier mannen.
– Alt vi ønsker er fred. Vi vil bare komme videre med livene våre uten at min søster kontakter oss. Straff er ikke det viktige for oss, men at vi kan slippe trusler og trakassering, sa han i retten.
SOM ANDRE SAKER
Fungerende påtaleleder i Agder politidistrikt, Cecilie Pedersen Hille sier at saker med brudd på besøksforbudet i prinsippet behandles som andre saker. Hun sier at hun ikke kjenner denne saken inngående.
– Hvis forbudet brytes og det er skjellig grunn til mistanke så kan vi vurdere pågripelse. Men det må foreligge gjentakelsesfare, unndragelsesfare eller fare for bevisforspillelse, sier Hille.
Hun sier det ikke er lavere terskel enn i andre saker, men at brudd på besøksforbudet i blant er vanskelig å bevise.
Påtalelederen sier at de straffer med forelegg ved første gangs overtredelse. Utover det er det fengsel.
– Er det din oppfatning at besøksforbud hjelper der det trengs mest?
– I mange tilfeller hjelper det. Men iblant er det psykisk sykdom inne i bildet. Det er vanskeligere når de ikke forstår konsekvensene, sier Hille.
Den tiltalte kvinnens forsvarer er Are Aurlien. Han mener at besøkforbud er effektivt i de fleste tilfeller.
– Brudd på besøksforbud er belagt med straff. Ut fra det jeg ser fra egen erfaring virker det preventivt, sa Aurlien før dommen falt.
Etter at dommen forelå ønsker ikke advokaten å kommentere saken.
– BRUDD BEGGE VEIER
Den domfelte sørlandskvinnen sier at det ikke bare er hun som har brutt besøksforbudet i familien.
– Det har vaert brudd fra begge parter. Selv om det er jeg som er blitt ilagt forbudet, skal forbudet gjelde begge veier. Både tingretten og lagmannsretten har tidligere lagt til grunn at besøksforbudet overfor familien ikke skal opprettholdes, sier kvinnen.
Hennes søsken sier at de eneste gangene de har tatt kontakt med søsteren er de gangene de helt kort har bedt henne la dem vaere i fred. Dette la også Kristiansand Tingrett til grunn.
– SKAL SLUTTE
– Besøksforbud er en ordning som av og til misbrukes. Politi og påtalemyndighet må påse at forbudene brukes slik de er tiltenkt, og at begge parters rettssikkerhet ivaretas på en tilfredsstillende måte. Det mener jeg det ikke har blitt gjort i denne konflikten, skriver kvinnen i en e-post.
– Familien sier at de lever i frykt for deg. Har de grunn til det?
– Jeg vet ikke hvordan de opplever situasjonen. Jeg mener de ikke har noen grunn til å vaere redd for meg.
– Hvorfor slutter du ikke å oppsøke dem?
– Jeg trodde at denne konflikten var forbigående. Jeg er glad i dem og har hatt et ønske om forsoning. Jeg har nå innsett at dette ikke er mulig, og jeg kommer overhodet ikke til å ta kontakt med dem på noe som helst måte, sier hun.