Arrestert i Palestina av israelske soldater
«Jeg skulle ønske jeg kunne skyte deg. Jeg ville skutt deg, før jeg hadde skutt en palestiner». Dette var beskjeden, Oder, en israelsk aktivist ble gitt i det han ble arrestert.
Jeg (Kristin, som egentlig er fra Kløfta, men som har bodd i Kristiansand), Oder, en annen Israelsk aktivist, to amerikanske jøder og to palestinere (en var kameramann for Palestine TV) ble arrestert, 7. juli, av det israelske militaeret ved en ny ulovlig utpost, noen kilometer utenfor Hebron.
Jeg ankom Bani Naem, sammen med en amerikansk jøde, en italiener og en palestiner. Invitert av innbyggerne og borgermesteren.
Dager tidligere hadde 12 innbyggere, inkludert eldre menn, blitt arrestert. De hadde derfor behov for beskyttelsen vår internasjonale status gir. Før vi reiste til den ulovlig bosetningen Bani Hever, møttes vi på rådhuset, hvor det ble holdt råd. Vi ble servert te og fikk bakgrunnsinformasjon. For kort tid siden har en gruppe bosettere satt opp en utpost til Bani Hever, og begynt å pløye jorden. Landet tilhører Adeis brødrene og har vaert i familiens eie siden den ottomanske perioden, brødrene fikk offentlige papirer på dette i 1982. I en gruppe på rundt 25 reiste vi, eldstemann i 70 årene. Vi i samme bil som eieren av landet. Han var svaert glad for at vi var der og ønsket oss velkommen. Det var også litt tid til å diskutere fotball-vm. Det går en direkte vei til området fra Bani Naem, men denne er kun åpen for jøder. Vi må kjøre en lang og dårlig kjerrevei, siste stykket er for bratt, vi må gå. Flere aktivister møter oss på veien.
Da vi ankom var kun okkupantene til stede. Bosetterne, kledd i hvitt, med pistoler stukket ned i bukselivet. De hadde satt opp en stor campingvogn, og på terrassen satt en gruppe med en baby og drakk kaffe. En var ute i traktor og pløyde landet de har stjålet. Vi kom med flagg, uten verken våpen eller steiner, eieren av landet gikk for å snakke med en av okkupantene. M inutter senere krydde det av tungt bevaepnede soldater som umiddelbart begynte å arrestere aktivister ved bruk av vold. De eldre palestinerne forsøkte å beskytte oss, men ble raskt dyttet til side. Vi ble bedt om å fjerne oss innen ti minutter, ellers ville vi også bli arrestert. En soldat sa til meg at han var bare «en simpel soldat, som fulgte ordre» mens han holdt maskingevaeret mellom oss. En spesielt aggressiv soldat kommer marsjerende, mot meg og Federica (28) den italienske aktivisten, som er iferd med å følge eierne av landet bort fra området. Nølende, ettersom den palestinske aktivisten da blir omringet og ledet bort. Soldaten skriker etter passet mitt, og arresterer meg når jeg sier jeg ikke har det. Hadde jeg gitt det til han, hadde jeg blitt arrestert uansett.
Jeg blir beordret inn i en militaer jeep, hvor en israelsk aktivist og ei amerikansk jødinne allerede sitter. Jeg er skjelven. Jødinnen har en skadet arm. Vi blir voktet av soldater med maskingevaer, og gjennom et gittervindu ser jeg en palestinsk kameramann bli arrestert. Vi blir beordret ut av jeepen igjen, stilt opp på rad, og beordret til å sette oss på bakken. Soldater kommer med resten av de arresterte. Vi er sju til sammen. En overordnet kommer og forlanger alle sitt pass, jeg overgir mitt.
Den amerikanske jøden David, og jeg, blir beordret inn i baksetet på en bil. Uten å få noe informasjon blir vi kjørt til en militaerbase. Vi får snart selskap av de andre som ble arrestert.
Det sitter en rolig og resignert palestiner i et hjørne, lenket på hender og føtter. Den palestinske aktivisten, spør hva han har gjort – han er blitt arrestert for å kjøre uten førerkort. I seks timer sitter vi på bakken i en gang. Der er kun en benk som vi bytter på å sitte på. Vi blir bevoktet av tungt bevaepnede soldater. Må vi på do, må en av dem følge oss. I stille protest nekter jeg å møte øynene deres, snakke med de og jeg går med rak rygg. Jødinnen får is for hevelsen på armen hennes.
Jeg blir forhørt. De har en video av meg. Du ser tydelig at jeg er på vei ut fra området når jeg blir arrestert og dyttet tilbake av den aggressive soldaten. Jeg nekter å skrive under forklaringen, den er kun på hebraisk. Så blir begge hendene miner omhyggelig scannet. Hver finger på begge hender, håndflatene, håndflaten og fingrene sammen, fingrene rullet fra side til side, og til slutt, siden på hånden. De tar en rekke bilder av meg. Til slutt måler de høyden min.
Etter seks timer får vi beskjed om at vi kan gå, mot at vi skriver under et dokument. På mitt står det at jeg skal holde meg borte fra Vestbredden i 15 dager. Det er også på hebraisk. Den israelske og palestinske aktivisten anbefaler at jeg skriver under. Jeg er fortsatt tvilende, men den israelske overordnede blir aggressiv og sier at om jeg ikke gjør det, baerer det rett i fengsel, deportasjon og at jeg blir svartlistet for alltid. Jeg skriver frustrert under og blir gitt 2 timer på å komme meg ut fra Vestbredden. P alestinerene er lettet over vår tilstedevaerelse. Hadde vi ikke vaert der, kunne de ha blitt arrestert for opptil seks måneder uten dom, dette kan bli forlenget med seks nye måneder i det uendelige. De forteller at soldatenes oppførsel er fullstendig annerledes når det bare er palestinere arrestert, så tross alt, er jeg glad jeg er der.
I det vi går ut jernporten, ser jeg på klokken, jeg har da to timer på å pakke og komme meg ut av Vestbredden. Sulten, opprevet og mentalt utkjørt.
Dette var en av de verste dagene i mitt liv, hverdagen for en Palestiner.
Norges regjering sitter på gjerdet og lar det skje, mens et 20-talls representanter i gruppen Venner av Israel, jobber aktivt for å la det fortsette.
Vi blir voktet av soldater med maskingevaer, og gjennom et gittervindu ser jeg en palestinsk kameramann bli arrestert.