Agderposten-konsernet med overskudd i fjor
20,8 millioner kroner etter skatt var resultatet for Agderpostens mediekonsern i 2017. Det er 26 millioner bedre enn i 2016.
– Dette kan gå bra videre hvis vi klarer å opprettholde volumet på oppgavene. Vi må ha nok meningsfylte oppgaver til de ansatte, for ingen orker å jobbe med kjedelige ting, sier admininstrerende direktør Nils Gauslaa i Agderposten Medier AS.
Foruten Agderposten omfatter konsernet fem mediebedrifter: Varden, Demokraten, Grimstad Adressetidende, Lillesands-posten og Vennesla Tidende. I tillegg kommer blant annet trykkeri, distribusjon og grafisk som egne AS.
FRA MINUS TIL PLUSS
Alt i alt sysselsetter Agderposten Medier-konsernet nå 220 årsverk, av disse er 78 redaksjonelle medarbeidere.
I det nylig publiserte 2017-regnskapet har konsernet bokført et årsresultat på 20.857.071 kroner etter skatt. I 2016 var samme resultat et underskudd på 2,1 millioner kroner.
Selv om dette ser bra ut, er det også regnskapstekniske årsaker til den store forskjellen. 2016 var nemlig året konsernet avskrev den såkalte goodwill-verdien fra kjøpet av AS Varden for siste gang.
– Når du kjøper en virksomhet blir noe av kjøpesummen lagt inn som goodwill-verdi som svarer til den forventede fremtidige avkastningen, og etter loven kan dette skrives ned med 20 prosent hvert år. Nå var det ingenting igjen å avskrive av goodwill-verdier, sier Gauslaa.
OVERSKUDD I DATTERSELSKAPENE
Dermed ble avskrivningene av anleggsmidler for konsernet på bare 12,8 milllioner kroner i 2017 mot 26,8 millioner kroner året før.
Det er imidlertid ikke bare regnskapsteknikk som ligger bak plusstallene. Datterselskapet Agderposten gikk 7,6 millioner kroner i pluss i 2017. Det gjorde Varden (5 mill.), Grimstad Adressetidende (1,7 mill), Lillesands-posten (0,8 mill) og Agderposten Trykk AS (5,5 mill) også.
Tross dette ser ikke Gauslaa noen grunn til å lene seg tilbake.
Må HA VOLUM
Annonseinntektene fortsetter å falle, fra 136 millioner kroner i 2016 til 127 millioner i 2017. Samtidig stiger abonnementsinntektene fra 107 til 114 millioner kroner.
– Det er både fordeler og ulemper med å stå utenfor de store konsernene. Vi er nødt til å skaffe all kompetansen selv, og skal vi ha et sterkt nok fagmiljø er vi helt avhengige av et visst volum, sier Gauslaa. Tjenesteytelser blant annet fra It-driftstjenester og digitale annonse- og abonnementstjenester er blitt et viktig ekstra bein å stå på. I 2017 økte «annen driftsinntekt» da også fra 3,4 til 8,5 millioner kroner.