Du skal ikke tro alt hva du ser

Situasjonsdramatikk 9. juli i det livsfarlige (ja, folk har mistet livet her) krysset Kystveien-høvågveien:

●●Trafikken går tett på Høvågveien, som er forkjørsvei. Jeg venter på klar vei og skal svinge til venstre ut fra Kystveien og kjøre mot Rona.

Av alle ting i den rare Kristiansand-trafikken; på denne sletta er vanligvis bilistene utrolig hensynsfulle og bruker blinklys i god tid, når de kommer fra Rona og skal inn på Kystveien.

Så også denne dagen. Over sletta kommer en bil i moderat fart. Og blinker til høyre. Jeg tror hva jeg ser og starter utkjøring.

Plutselig hører jeg vill tuting og ser at den blinkende bilen slett ikke skulle svinge til høyre, men fortsette rett frem. Bilen stopper og kollisjonen unngås.

Sjåføren og passasjeren veiver og geberder seg over min tilsynelatende vettlause kjøring.

Fortsatt blinker høyre blinklys som en ilter fyrlykt langs leia.

Jeg ruller ned vinduet og tar kontakt med sjåføren i bilen, som sitter og spiser en ispinne, mens han med kroppsspråket tydelig viser hvor indignert han er over min kjøring.

«Hvorfor står fortsatt bilen din og blinker til høyre», spør jeg ham.

Mannen strammer opp sin mine og kikker på dashbordet der det åpenbart er en blinklys-lampe som blinker.

Så svarer sørlendingen: «Det må du spørre bilen om!»

Jeg himlet med øynene og kjørte videre. Vel vitende om at i trafikken i Kristiansand gjelder verken vanlige trafikkregler eller tegngivning.

Er det rart det skjer mange uforståelige ulykker?