Jovialt fra Jaeren
●●Måkeskrik er en festival som fortjener skryt for så mangt. Ikke bare er stemningen der alltid like trivelig og laidback – noe som til en viss grad sikkert kan forklares med de idylliske omgivelsene i Bendiksbukta – men den holder også fanen høyt for en sjanger som ellers blir svaert stemoderlig behandlet for tiden: rocken.
Og etter at band som Turboneger, Motorpsycho og Oslo Ess har hatt aeren av å stå øverst på plakaten, er det vanskelig å tenke seg mer passende norske headlinere enn The Dogs og Skambankt. (Det måtte i så fall vaere om man klarte å slå kloen i nylig gjenforente Gluecifer.)
Heldigvis hadde det rukket å bli mørkt innen Skambankt gikk på fredag kveld. Det er noe med sommersol og sint jaerbu-rock som ganske enkelt ikke går sammen.
Vokalist og gitarist Terje Winterstø Røthing – man er vel nødt til å nevne at han pleide å vaere med i Kaizers – og hans fire sortkledde kumpaner banket like godt i gang med sin hissige, gamle signaturlåt «Skambankt!».
Sammen med påfølgende «Voodoo» og «Dynasti» – den første en lettere moralistisk sak med stort «ååå-ååå-åååh»-refreng, den andre en omskrivning av The Stooges’ «I Wanna Be Your Dog» – oppsummerer «Skambankt!» det meste av bandets musikalske spennvidde.
Og selv om de låt like fjellstøe og selvsikre fra begynnelse til slutt, må det vaere lov å synes at Skambankt kan bli éndimensjonale i lengden. Sammenlignet med for eksempel de hakket yngre med-rogalendingene Kvelertak – for ikke å snakke om de enda yngre Sibiir og Korrupt fra årets Måkeskrik-lineup – fremstår de sant å si på grensen til trauste.
Likevel: Når formelen først virkelig satt på fredag, som den gjorde i for eksempel «O dessverre» og «Vår bør», låt det såpass gromt at man antakelig måtte ha vaert Edm-fundamentalist for ikke å kjenne det suget bare god rock kan skape.
Og så skulle det godt gjøres å ikke bli litt varm om hjertet da Terje Winterstø Røthing utbragte en skål for kveldens arrangører.
Det som begynte med en vokalist som brølte «Skambankt! Skambankt!», kulminerte med at et samlet publikum brølte «Måkeskrik! Måkeskrik!».
Sånn skal det vaere.