Flere på uføretrygd

Selv om vi nå har fokus på utenforskap og manglende yrkesdeltakelse, så øker tallene. Nå er nesten en av ti i Norge på uføretrygd.

Nylig la Nav fram tall som viste økning i antall uføretrygdede. Ved årsskiftet fikk 325.900 personer uføretrygd og det er en økning på 7600 personer eller 2,4 prosent fra året før. Prognosene til Nav regner med at økningen vil fortsette: den tilsier 337.200 uføretrygdede ved utgangen av 2019. Det er drøyt 11.000 flere enn i dag. Det er med andre ord svaert mange mennesker og skjebner.

nav-direktørsigrun Vågeng kommenterer tallene slik: – Etter en periode med en stabil andel uføre ser vi nå at andelen øker. På grunn av demografiske endringer og innskjerping av regelverket for arbeidsavklaringspenger venter vi at økningen vil fortsette.

Økningen i uføreandelen

skjer først og fremst i aldersgruppene under 54 år. Økningen blant unge uføre gir selvfølgelig ekstra grunn til bekymring. Det betyr en større belastning for velferdssystemet jo tidligere en «trygde-karriere» starter og er jo alvorlig og trist for det enkelte mennesket. Ingen eller løs tilknytning til arbeidslivet, skaper følelse av utenforskap, kan bidra til fattigdom og smitter på neste generasjon.

Det er også

fortsatt fylkesvise forskjeller, hvor spesielt Aust-agder kommer dårlig ut, men disse forskjellene er stabile og Nav-direktøren forklarer noe av det med alderssammensetninger og demografiske forhold. Men naeringsstrukturer og ikke minst – utdanningsnivået – er hovedgrunnene til forskjellene.

Det er økt

bevissthet rundt utenforskapet i Norge nå og bred politisk enighet om at det er en viktig sak å forebygge. Likevel øker altså disse tallene. Det er grunn til å merke seg hvilke diagnoser og årsaker som sender arbeidstakere på Nav. Den tradisjonelt store andelen av belastningsskader i muskel- og skjelett har gått ned. Mens diagnoser med psykiske lidelser øker.

Deltagelse i arbeidslivet

er nøkkelen for livskvalitet for de fleste av oss – det skaper mening i tilvaerelsen, sosial tilhørighet i tillegg til nødvendig inntekt. Og skal vår velferdsstat vaere baerekraftig stilt overfor alle utfordringer i framtida så er det jobb nummer en – å få flest mulig jobb.

Ingen eller løs tilknytning til arbeidslivet, skaper følelse av utenforskap