Jenter må sel
Christiane Marie Ødegård er en av kvinnene som tar roret selv. Likestillingsekspert mener kulturen på sjøen gjenskaper seg selv, men vil endres over tid.
– Jeg tror jenter selv må ta den plassen de ønsker å ta i sitt eget liv. I familiene må man snakke sammen om hvordan man har lyst til å ha det. På den måten velger man sammen, sier Christiane Marie Ødegård.
Tirsdag formiddag er bager pakket og fire barn plassert i båten. Sammen med venninnen Julia Flakk gjør Ødegård seg klar til å ta båten ut fra båtplassen i Fidjekilen og ut til Stokken. Hun er bevisst på at hun skal kunne håndtere båten selv.
– Vi ville ikke kjøpe båt om ikke begge kunne kjøre den. Når jeg kan kjøre selv, gir det meg frihet til å kunne ta barna på tur eller dra på en kveldstur med venninner, sier Ødegård.
Når både hun og mannen er på båttur har de en klar forde- ling på hvem som skal styre. Det er henne.
– Siden mannen min er flinkere til å kjøre båt enn meg, er det som regel jeg som kjører båten når vi er sammen. På den måten kan jeg bli flinkere, sier Christiane Marie Ødegård.
FØLGER FASTSATT MØNSTER
Åsta Lovise Einstabland er leder ved Senter for likestilling ved Universitetet i Agder. Hun forklarer at rollefordeling har en tendens til å gjenta seg.
– Vi ender opp med å gjøre det vi er god på. Og det vi har erfaring med. Mønsteret en ser er at damer hopper i land og fortøyer båten mens mennene tar ro-
ret og styrer båten. Det er det du ser hele tiden, og du blir minnet på at damer fortøyer båten, mens mannen kjører. Det påvirker hva man tenker om hva som er vanlig, sier Åsta Lovise Einstabland.
Hun tror rollefordelingen på sjøen har en sammenheng med gamle kjønnsrollemønster.
– Det er en del av de rollene som man tar, men som ikke blir diskutert og som igjen skaper normer og atferdsmønster. Når det er sånn over tid, gjør man det man er best på, og menn blir mer sikre på det å styre båt og får mest erfaring på det området, sier Einstabland.
Hun peker på at det fortsatt er veldig tydelige kjønnsrollemønstre, selv om de er i endring.
– Kjønnsrollene vil endre seg over tid. Jeg tror det også blir endring når flere og flere kvinner tar båtførerbeviset. Jeg vil utfordre den yngre garde på å ta ansvar. En jente kan vaere en vel så god båtfører som en gutt, sier Einstabland.
MANDIGHET
Hun mener at med den andelen kvinner som har båtførerprøven i landsdelen, burde det gi utslag på hvem som fører båten.
– Det har kanskje med bekvemmelighet å gjøre. Noen synes det er mer behagelig å bare sitte på og slippe ansvaret. Så tenker en kanskje ikke på at det har betydning at begge tar ansvar, sier Einstabland. Jeg tenker dette er en fin anledning til å øke bevisstheten om sikkerhet på sjøen og hvor viktig det er å delta på lik linje.
Hun mener mennene må tørre å gi slipp på roret.
– Det har jo noe med begrepet mandighet å gjøre. En faller ofte i de samme mønstrene som at menn tar ansvaret for å kjøre bilen eller styre båten, men det trenger ikke fortsette slik. Man må tenke at det kan vaere lurt å slippe jentene til. Statistikken viser at de er trygge båtførere, sier Einstabland. Mye mindre skader og ulykker med kvinner bak roret.
ARVER SYNET På SEG SELV
Christiane Marie Ødegård er for tiden i permisjon fra jobben som rådgiver i KS i Agder. Med en oppvekst på Madagaskar har hun et sterkt engasjement for likestilling i et globalt perspektiv. Hun mener holdninger som går i arv kan begrense hvilke muligheter man har.
– Man arver blant annet hvilket syn man har på seg selv, og hvilke muligheter man tenker man har, sier Ødegård.
Hun løfter fram pappapermisjon et eksempel på at det gjerne må politiske grep til for å endre etablerte kjønnsroller, også på sjøen.
– Det må vaere opp til hver enkelt hva de velger selv, men de kan gå glipp av den gleden og friheten det gir å kunne kjøre selv, sier Ødegård.