Sender alle oksene til slakteren
I første runde så Ole Tom Eikeland seg nødt til å sende 140 okser til slakteren. Snart sender han de siste han har. Stadig flere bønder melder inn dyrene sine til slakt, mens andre fremdeles kjemper for å slippe.
Bonde Ole Tom Eikeland ser ingen annen utvei enn å sende alle oksene til slakteren på grunn av fôrmangel.
Norsk landbruk har ikke sett lignende siden 1947. Fôrmangelen fortsetter og samtlige bønder vurderer om de skal slakte, hva de skal slakte og hvor mye de eventuelt skal slakte.
Bonden Ole Tom Eikeland har derimot gått til handling. Han har allerede slaktet 140 av 300 okser. Om kort tid slakter han resten.
– Vi jobber med naturen, og kan ikke kjempe mot den. Gjør vi det så taper vi, sier bonden.
Eikeland minner om at det knapt er et år siden han stod med vann til knaerne på jordene, på grunn av den største flommen i nyere tid, målt i skadeomfang.
GJØR DET ENESTE RETTE
I går sa Tor Erik Leland, leder i Vest-agder Bondelag, til Faedrelandsvennen at han er redd for masseslakt, eller at bønder i ren frustrasjon slakter feil dyr eller for mange dyr.
– Jeg gjør det eneste som er forsvarlig for min egen del, ved å sende oksene på slakt. Jeg gambler ikke lenger nå, sier Eikeland.
Det er 60 melkekyr som sikrer hans faste inntekt, og han har derfor blitt nødt til å ofre oksene for å ha nok fôr til melkekyrne over vinteren.
– Melkekyrene kan jeg rett og slett ikke slakte, uavhengig av hvor lenge sola skal steke i tiden fremover. Så da blir man nødt til å gjøre det som må til for at de skal overleve, forteller han.
Flere ganger om dagen blir Eikeland kontaktet av fortvilte bønder som ikke har nok korn og gress til å opprettholde ordinaer drift.
– Jeg har tre siloer der slåtten skal ligge. En av de er fylt opp med slåtten fra i fjor, som sier noe om hvor annerledes ting var da, sier han. Skulle han fôret alle de 300 oksene ville han trengt 8–10 tonn fôr i døgnet. Det er rett og slett ikke rom til å hjelpe andre, når han så vidt får det til å gå rundt selv.
– Jeg hadde vaert i en virkelig kinkig situasjon om jeg ikke hadde sendt oksene til slakt nå, sier Eikeland som selvfølgelig synes det er tungt å ikke kunne hjelpe andre mer.
– Vi må forebygge problemene slik at de ikke blir større enn de er, forteller han.
UHORVELIGE PRISER På FÔRET
Eiere av husdyr sliter også med å få det til å gå rundt. Charlotte Margrethe Stordal Nilsen eier fire hester og bruker dem i et rehabiliteringsprosjekt kalt Lille Skaugum.
Akkurat nå har hun bare en rundball igjen.
– Dette tar nattesøvnen min og jeg er virkelig bekymret for hvordan jeg skal få det til å gå opp. Om to uker har hun ikke mer fôr til hestene sine.
Hun forteller om skyhøye priser på fôr, og folk som betaler alt mulig for å få tak i nok.
– Det gjør det vanskelig for oss som ikke driver så stort, forteller hun.
Nilsen har hørt om at også flere hester blir sendt på slakt, men skal gjøre det som står i sin makt til å unngå samme skjebne for sine hester.
– Jeg kommer til å gå timeslange turer langs veien med de, for å finne fôr, om jeg så må det, forteller hun.
Har hun ikke hestene, så står hun uten jobb.