Lite er så usjarmerende som en full festivaldeltaker som tar en edru journalist på rumpa.
Ida M. Stokkelien, journalist
Det er ikke mange månedene siden #metoo florerte både i sosiale medier og på fronten til avisene. Likevel kan det se ut til at det man laerte er lett å glemme når sola skinner over Bystranda, X antall glass med Möet er inntatt og «jentene er så søte».
●●Som vanlig var journalistene i KRSBY til stede for å dekke årets Palmesus. Vi stilte kvinnsterke opp, og flesteparten av oss var i 20-årene.
Her er et par hendelser jeg og mine unge, kvinnelige kollegaer opplevde under årets festival:
●●–
Jeg hadde en hendelse der jeg intervjuet to gutter. Mens jeg tok bilder kom en venn av de jeg intervjuet og tok meg rundt hoftene mens han latet som han klasket meg på rumpa, samtidig som han «tok meg bakfra». Etterpå spurte han om jeg kunne ta bilde av han og meg kysse. Mens han pratet til meg prøvde han å ta på meg og stryke meg på armen. Da jeg sa klart ifra og avslo, gryntet han mot meg og sa «så jaevla kjedelig du skal vaere a, så uptight» og begynte å le.
●●–
Jeg ble stående en stund og intervjue en guttegjeng på Vip-området. Under intervjuet får jeg flere svette baris-klemmer og kyss på kinnet. På et tidspunkt blir jeg også løftet opp i lufta med kommentaren «kan det ikke heller vaere bilde av oss to i saken?» Jeg svarte «ja, så skal tittelen vaere #metoo» til latter fra guttene og «da vet ikke du hva metoo er, as». Jeg fikk kommentarer som «håper jeg får deg opp på Tinder», samt en venneforespørsel på Facebook.
●●–
Jeg fikk flere kommentarer som «du kan ta bilde av meg hvis jeg kan ta bilde av deg» og «du kan få navnet mitt hvis jeg kan få nummeret ditt».
●●–
Jeg og en kollega skulle lage en sak, og gikk opp i Lexus-loungen, også kjent som «super-vip’en», for å få god utsikt til scenen. I kjent stil var det mange «hvite menn som pusher 50» der. Klokken var over midnatt og de fleste var i nokså god form, for å si det pent. Min kollega forsøkte å intervjue en av disse sjarmerende mannfolka på en profesjonell måte, men han var mest opptatt av å si hvor søt hun var. Jeg tipper han var eldre enn faren hennes.
●●Som journalist i KRSBY er jobben min ofte å dekke gøyale begivenheter som festivaler og konserter. Som regel er det bare hyggelig, og jeg får treffe haugevis av ålreite folk. Selv den mest sjenerte sørlending blir snakkesalig når han er gladfull på et par lunkne CB i plastglass.
Men på slike alkoholfylte begivenheter er det også en ting folk (les: menn) ofte glemmer: det er jobben min å snakke med deg.
●●Det at jeg spør deg hvordan du liker Palmesus, og vil ha ditt fulle navn og bilde betyr ikke at jeg vil bli med deg på nach på hotellrommet ditt. Det at jeg lurer på hvilken artist du gleder deg til å se betyr ikke at du trenger å fortelle meg at kallenavnet ditt er «Mr. big».
●●Jeg er nysgjerrig av den simple årsak at jeg skriver en sak, ikke fordi jeg har så veldig lyst til å ligge med deg. For lite er så usjarmerende som en full festivaldeltaker som tar en edru journalist på rumpa, ikke minst når vedkommende samtidig drikker champagne fra stettglass på festival.
●●Og før noen fra Mannegruppa Ottar kommer og arresterer meg med argumenter som «det må da vaere lov med litt uskyldig flørting» og «du kan takke deg selv når du ikke sier tydelig ifra», har jeg et par ting å legge til.
●●For det første kan det alltid vaere vanskelig å si tydelig ifra når man opplever uønsket seksuell oppmerksomhet. Ikke minst når det skjer på jobb.
Dersom vi sier ifra risikerer vi å få en «slutt å vaer så jaevlig kjedelig» slengt tilbake, samt at de nekter å stille opp i saken. Da er det ofte lettere å bare gjøre ferdig intervjuet så fort som mulig.
●●For det andre er jeg fullstendig klar over at det er forskjell på flørting og seksuell trakassering. Hendelsene vi opplever på jobb har selvfølgelig ulik alvorlighetsgrad, og vår opplevelse av ubehag varierer tilsvarende.
Uavhengig av dette mener jeg det er en tematikk som er verdt å snakke om i etterkant, nettopp fordi vi ikke opplevde å bli tatt seriøst i jobben vår.
●●Selv om det kanskje ikke er rakettforskning vi skriver om på anledninger som dette, betyr ikke det at rollen vår som journalist skal bli tatt mindre seriøst. For hvor vanskelig kan det vaere å forstå at noen som er på jobb ikke vil bli sjekket opp?
●●Dette gjelder ikke bare for journalister. Tenk på bartendere. Servitører. Unge jenter som jobber frivillig på festivaler. Generelt steder der kvinner må forholde seg til fulle menn mens de er på jobb. For ja, det er stort sett fulle menn som er problemet.
●●Samtlige av oss unge, kvinnelige reportere opplevde flere tilfeller som nevnt ovenfor, mens vår mannlige kollega ikke opplevde en eneste episode.
●●Jo mer alkohol som inntas, jo mer folkeskikk anno 2018 glemmes til fordel for jaktinstinkt anno steinalderen. Kan vi ikke snart vaere litt ferdige med det? Steinalderen er lenge siden og verdens befolkning overlever fint uten fulle, jaktglade menn med null manerer.
●●Så hva om vi nå kan forsøke å beholde folkeskikken og ha litt #metoo i minnet selv om sola skinner, man er full og jentene er søte?
●●Vi gleder oss til å intervjue flotte, gladfulle guttegjenger på neste års Palmesus. Bare vaer greie og husk det at om vi virker nysgjerrige på deg og vil ha navnet ditt, ikke betyr at vi vil ha nummeret ditt eller en hånd på rumpa.