– En svaert krevende situasjon
●●Landbruksminister Jon Georg Dale (FRP) beskriver situasjonen vi er i ferd med å havne i som svaert krevende.
– Akkurat nå forsøker vi å få et oversiktsbilde av hvor vanskelig situasjonen kommer til å bli i det store og hele, sier han til Faedrelandsvennen.
Jo flere dager sola står på himmelen nå, desto verre blir situasjonen.
Han håper man unngår nedslakting av dyr i den grad det er mulig.
– Hva gjør dere for å avhjelpe bøndene?
– Vi har forenklet saksbehandlingen på erstatningskrav som samlet kommer på rundt 200 millioner kroner. Landbruks- og matdepartementet har også innført nulltoll for bøndenes import av høy og halm.
I tillegg formidler ministeren at bønder som slår korn og la- ger grovfôr, likevel vil få arealtilskudd for korn.
Dale understreker at kommuner ikke har et krav om å kontrollere arealer der erstatningskrav har forekommet. Områder rammet av tørke, er tilstrekkelig dokumentasjon for erstatningskrav.
– Vi forstår at det er krevende, og vi prøver å bidra så godt vi kan for at de negative konsekvensene skal bli så små som mulig, sier statsråden. – Vi burde ha tredoblet slaktingen om vi skulle holdt tritt med problemet, men vi har nå doblet kapasiteten på slaktingen og gjør det vi kan for å hjelpe.
Det sier Jens Øystein Eide, eier av det eneste slakteriet i Agder og Telemark. På Jens Eide slaktes store mengder storfe, småfe og gris.
– Bøndene har et kjempeproblem, og vi som slaktere har som følge av det en virkelig stor utfordring foran oss.
– Det ser ikke ut til å ta slutt med det første, innrømmer han.
DET HAR BARE BLITT VERRE
I perioden 11. til 17. juli har antallet dyr som mangler fôr i Norge økt fra 30.000 til over 35.000. Fôrformidling.no, et nettsted som kobler bønder som trenger fôr med bønder som har fôr til overs, rapporterer fortløpende om behovet og tilgjengeligheten av fôr.
For 10 dager siden fortalte Tor Erik Leland, leder i Vest-agder Bondelag, at det i Agder alene mangler cirka 300.000 rundballer.
Leland innrømmer til Faedrelandsvennen at han er redd for masseslakt, eller at bønder i ren frustrasjon slakter feil dyr eller for mange dyr.
– Jeg forstår godt frustrasjonen, og dessuten er det svaert vanskelig å gjøre den type vurderinger, forteller han.
Hos Jens Eide har flere ansatte utsatt ferien eller avsluttet den før planlagt tid.
– Alle bidrar for at dette skal gå rundt. Ti av dem som er her nå, var opprinnelig ikke satt opp på jobb, forteller han.
– Det er jo egentlig høysesong for at dyrene skal gå ute og spise, og vi andre skal ha litt ferie, så det er virkelig merkelig å se hvordan alt har blitt kraftig forskjøvet, sier Eide.
Slakteren ser likevel ikke noen annen utvei, når trofaste kunder oppsøker dem i desperasjon.
– Flere av dyrene som henger her pleier å nå golvet. De veier gjerne 100 kilo mer enn de gjør nå, forteller han.
FRA FRYKT TIL REALITET
– Når bøndene ringer skal slaktingen skje, og da har vi slaktere et ansvar for at det skjer raskt, sier Eide.
Lederen i Vest-agder Bondelag påpeker hvordan situasjonen påvirker mange bønder.
– Først og fremst er det en stor økonomisk byrde, men dette er også dyr de har et forhold til, og som de nå må avlive, sier Leland.
VIL HA NASJONAL DUGNAD
Slakter Eide mener det ikke er lagringsplass eller plassmangel det står om, men antallet arbeidere og konsumenter.
– Vi har virkelig behov for at nordmenn spiser norsk kjøtt om dagen, sier han.
Torgny Bøhn, markeds- og logistikksjef i ASKO Agder, Norgesgruppens landsdekkende grossist, ser at det er behov for tiltak for å avhjelpe bøndene.
– Vi prioriterer norsk mat, og importerer ikke kjøtt akkurat nå, forteller han.
Bøhn kan også melde om at kjøttsalget i Agder har økt 30– 40 prosent i juli, slik det pleier, til tross for grillforbud.
– Det er nødt til å vaere en god del som griller på alternative måter, sier han lattermildt og formidler et håp om at regnet snart må vaere på vei.