Makedonia – namnestrid og interne motsetningar
Da Jugoslavia gjekk i oppløysing tidleg på 1990-talet, førte dei tre første utmeldingane til militaere konfliktar innan føderasjonen; i Slovenia, Kroatia og – aller verst – i Bosnia-hercegovina.
Den fjerde delrepublikken som braut ut, var Makedonia i sør. Da sjølvstendeerklaeringa derfrå kom 8. september 1991, medførte det ingen krigshandlingar og lite protestar frå «rest-jugoslavia». Motstanden kom i første omgang utanfrå, frå nabolandet i sør. Etter kvart skulle også indre motsetningar skape alvorlege problem for den nye staten.
Nabolandet Hellas reagerte sterkt på at eit sjølvstendig land brukte namnet Makedonia. Bakgrunnen er kamp om historia. I oldtida var Makedonia namn på eit vidare landområde med gresk dominans. Ein av dei store heltane i gresk historie, Aleksander den store (356 – 323 f. Kr.), kom herfrå. På 1900-talet blei det området som i si tid utgjorde Makedonia, delt mellom Hellas, Jugoslavia, Bulgaria og Albania. Den nordlegaste provinsen i Hellas har framleis namnet Makedonia.
Grekarar har mistenkt nabolandet i nord for å ha imperialistiske ambisjonar og på sikt ville reetablere eit stor-makedonia. Reising av svaere statuar sentralt i den makedonske hovudstaden Skopje av både Aleksander den store og mor hans Olympia har gitt naering til slike spekulasjonar.
Grekarane hindra i første omgang at Eu-land godkjente den nye staten, og at han fekk medlemskap i internasjonale organisasjonar. I 1993 kom ei mellombels kompromissløysing. Landet skulle internasjonalt offisielt heite «Den tidlegare Jugoslaviske republikken Makedonia», på engelsk forkorta til FYROM. I påvente av ei permanent løysing på namnestriden har Hellas blokkert for eventuell makedonsk tilknytting til EU og Nato.
Makedonia er eit lite land. Innbyggartalet er vel to millionar. Befolkninga er samansett. Noko meir enn halvparten er makedonarar, som er ei slavisk folkegruppe. Albanarar utgjer om lag ein tredel. I tillegg kjem mindre minoritetsgrupper som tyrkarar, romfolk og serbarar.
Albanarane har opplevd seg diskriminert av det makedonske fleirtalet. I 2000-2001 førte det til borgarkrigsliknande tilstandar. På den albanske sida deltok veteranar frå Uck-geriljaen, som hadde kjempa mot serbarane i Kosovo. Konflikten tok slutt da ein Nato-styrke gjekk inn for å overvake ei våpenkvile. Forhandlingar mellom regjeringa og albanarane førte til avtale om kulturell og politisk anerkjenning av den albanske folkegruppa og overføring av fullmakter til lokalforvaltninga i albanskdominerte område.
Etter val til nasjonalforsamlinga Sobranie i desember 2016 oppstod ein vanskeleg parlamentarisk situasjon. Først etter eit halvt år var ny regjering på plass. Sosialdemokraten og makedonaren Zaran Zaev blei statsminister. Han danna regjering saman med albanske parti, og ein albanar fekk vervet som president for nasjonalforsamlinga. Statsoverhovudet, Gjorge Ivanov, republikkpresidenten som er motstandar av auka albansk makt og påverknad, prøvde lenge å hindre regjeringsdanninga. I mars i år la han ned veto mot ny språklov, som inneber at landet har to offisielle språk, makedonsk og albansk.
Etter mange år med uoffisielle kontaktar med Hellas om namnespørsmålet blei statsministrane i dei to landa i juni i år einige. Zaran Zaev og Alexis Tsipras underteikna ein avtale i grensebyen Préspes om at det nye namnet på FYROM skal vere Republikken Nord-makedonia. Når avtalen er ratifisert av nasjonalforsamlingane i dei to landa, vil forholdet mellom dei bli normalisert, og Nord-makedonia kan søke medlemskap i EU og Nato.
Dersom nokon trudde avtalen skulle vekke udelt glede og allmenn tilslutning, har dei måtta tru om att. Men dersom det er slik at stor misnøye hos begge partar tyder på eit godt kompromiss, ser det lovande ut. I begge landa har det komme sterke protestar.
I Athen brukte politiet tåregass mot 5000 rasande demonstrantar som protesterte mot avtalen. I den greske nasjonalforsamlinga blei det stilt mistillitsforslag mot regjeringa; men forslaget fall med stemmetala 127 mot 153. Forsvarsministeren har stilt krav om folkeavstemming om avtalen. Den 11. juli blei to russiske diplomatar utviste frå Hellas, fordi dei skal ha engasjert seg i namnestriden. I Skopje har opptil 10.000 menneske demonstrert og ropt slagord utanfor nasjonalforsamlinga etter initiativ frå nokon som kallar seg «Borgarinitiativet for det sameinte Makedonia», eit namn som neppe verkar roande på skeptikarane i Hellas. Motstandardane synest å vere dominert av den makedonske befolkningsdelen.
Statsministeren har lovt folkeavstemming i september eller oktober og legg opp til ratifisering i parlamentet i januar. Han er trygg på positivt resultat og hevdar meiningsmålingar viser at 75 % av innbyggarane støttar avtalen. Men president Ivanov finn avtalen grunnlovsstridig og vil legge ned veto.
Uansett motstand i begge landa, internasjonalt er avtalen tatt godt i mot. EU har alt strekt ut ei hand til Republikken Makedonia. Det same skjedde på Nato-toppmøtet i juli. Generalsekretaer Stoltenberg har antyda at innleiande forhandlingar om medlemskap i alliansen kan starte i sommar.
Uansett motstand i begge landa, internasjonalt er avtalen tatt godt i mot.