Jeg så branner i søvne.
Torleif Homme var innsatsleder i Setesdal Brannvesen i ei uke da rundt 120 mann pluss helikoptre med brannbøtter kjempet mot opptil 12 skogbranner samtidig.
– Jøss. Regn..?
Torleif Homme i Setesdal Brannvesen kikker forbauset ned på asfalten og regndråpene der vi sitter under Haugelandfjellet like ved Brokke kraftstasjon mellom Valle og Rysstad. Det er tirsdag formiddag og han er tilbake i sin ordinaere jobb som rådgiver ved teknisk avdeling i Valle kommune. I tillegg er han overbefalsvakt i Setesdal Brannvesen.
Etter flere døgns innsats mot flammer og glør da det brant som verst i alle skogbrannene i Bygland, Valle og Bykle, var det ingen ting brannmannskaper og bygdene ønsket mer enn regn, pøsregn som kunne trenge ned i det knusktørre jordsmonnet.
VANNLØST
Det ryker ikke fra Haugelandfjellet tirsdag formiddag. Dette har vaert den vanskeligste og skumleste av brannene, så naer høyspentmaster og driftsentralen til IS Øvre Otra.
Helikopter med brannbøtter har pøst tonnevis av vann på brannen. Men siden det har vaert bratt og farlig å komme til for mannskaper som skal etterslukke – pluss at det er vannløst på toppen, har denne vaert vanskelig.
– Etterhvert som fikk vi flydd ut fire dunker, hver på 1000 liter, som mannskapene kunne pumpe vann fra, hjalp det, sier han.
FORTSATT TRE BRANNER
Selv om det verken ryker fra Haugelandsfjellet i Valle, nuten ved Optestøyl eller Eirikshovden i Bykle, er Homme og alle som har vaert med i slukkingen av brannene som startet 12. juli, fortsatt på alerten. Tirsdag formiddag er både helikoptre og bakkemannskaper i sving med brannslukking tre steder. Dette er i Skomedalsheia og Langeidheia i Bygland og Vindsås i Valle.
På Vindsås er det i likhet med Haugelandfjellet ikke vann tilgjengelig til etterslokking på bakken. Derfor blir der nå flydd inn flere tusenliters beholdere med vann.
BERØMMER ORGANISERINGEN
– Har dere noen gang øvd på et scenario som disse brannene?
– Nei. Tidligere har vi bare hatt enkelthendelser. Men etter Froland-brannen for ti år siden har det blitt en annen ordning på samarbeid og ledelse. Enhetlig ledelsessystem – els – er blitt innført her også. Det ble derfor straks opprettet en kommandosentral i Bykle. Vi var en stab på tre mann pluss at vi fikk planleggingshjelp fra Brannvesen Sør og Østre Agder Brannvesen. Både Sivilforsvaret, Heimevernet og en rekke frivillige kom også raskt med i slukkingsarbeidet.
Homme sier at samarbeidet med Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap – DSB – har vaert godt. Det er DSB som betaler utgiftene til helikopter med brannbøtter.
– Det ble laget innsatsplaner for ni sektorer. Der ble hver brann beskrevet med oversikt over hva som trengtes av mannskaper, ressurser som slanger og annet, samt behov for helikopterstøtte både til slukking og til å fly inn mannskap og utstyr. Disse planene var klare hver ettermiddag. Alt måtte gå på skinner når opptil 120 mann stilte til innsats klokka sju neste morgen, sier Homme. – Hadde dere nok utstyr?
– Da det eskalerte manglet det jo noe utstyr. Vi har ikke utstyr lokalt til å møte noe så stort. Men vi fikk raskt inn mye utstyr fra Agder og fra et sentrallager i Bergen.
Så BRANNER I SØVNE
I den uka han var innsatsleder var Torleif Homme på jobb fra sju om morgenen til midnatt. Etter det var det bare å håpe på litt søvn. – Fikk du sove da?
– Jeg så branner i søvne. Våknet jeg om natta, så var det brannene jeg tenkte på.
– Det var selvsagt tøft og slitsomt dette?
– Jo, men det hadde aldri fungert om det ikke hadde vaert opprettet denne staben, understreker Homme nok en gang.
– Sivilforsvarets hjelp med logistikken var uvurderlig. Det var 30 varmegrader, mannskapene jobbet i slitsomt terreng. Behovet for drikke var stort. Sivilforsvaret fikk mat og drikke ut til brannmannskapene. Første helga tømte de butikken i Bykle for alle drikkevarene de hadde og måtte til Valle og hente.
INGEN BLE SKADET
– Dere jobbet i bratt og vanskelig terreng. Ble noen skadet?
– Nei. Ingen ble skadet. Men terrenget var bratt og rasfarlig. Da det tordnet som verst ble mannskapene beordret ned fra toppene og helikoptrene tok ei pause i flyginga.
– Røyken var plagsom både nede i bygda og sikkert også for de som kjempet mot flammene og ulmebrannene. Hadde alle maske?
– Ikke alle. Der ble utlevert mange masker, men heldigvis er ikke slik røyk så farlig. Den er mer ubehagelig. Jeg kan ikke få skrytt nok av mannskapene. Alle har gjort en enorm innsats, sier Homme.
– Og nå er det jobb, og så ei ukes ferie?
– Det er planen. Men blir det et inferno igjen, blir det vel ikke snakk om ferie, sier innsatsleder Torleif Homme.
Det er fortsatt knusktørt og svaert stor skogbrannfare på Sørlandet.
Jeg så branner i søvne. Våknet jeg om natta, så var det brannene jeg tenkte på.
THORLEIF HOMME, brannsjef