Klima for skremmende vaer

De ekstreme vaerfenomenene vi opplever, både her hjemme og ute, bør tjene som ytterligere en påminnelse om behovet for sterkere innsats i klimakampen.

Det går knapt en uke uten at det settes nye, ekstreme vaerrekorder. Her hjemme refereres det i mange sammenhenger til det rekordtørre året 1947. Men som Klassekampen skriver tirsdag, vil dette årets sommer bli langt tørrere enn den var den gang. Sommeren på Sør- og Østlandet er med god margin den tørreste som noensinne er registrert. Og over 30 dager i sommer har det blitt registrert over 30 grader på en eller flere målestasjoner her til lands.

Vi ser tilsvarende bilde blant annet i vårt naboland Sverige. Et resultat av dette er voldsomme skogbranner. Også i andre, fjerntliggende land er vaeret ekstremt. I Japan, hvor en region for et par uker siden opplevde en flom som tok livet av 150 mennesker, ble det for få dager siden satt nasjonal varmerekord. Like nord for Tokyo ble det målt 41,4 grader.

Trenden er dessverre tydelig. De siste årene er det satt varmerekorder i blant andre Algerie, Spania, Tyskland og Finland. Globalt sett var fjoråret, 2017, et av de tre varmeste årene som noen gang er målt. Og hele 17 av de 18 varmeste årene siden 1860 har vaert etter år 2000.

Alt dette er dramatisk. Og det krever handling. For vel er det slik at ikke hvert eneste vaerfenomen kan tilskrives klimaendringene. Men summen er tydelig. Og den har blitt fremskrevet i tidligere rapporter fra FNS internasjonale klimapanel. Derfor bør de stadig mer ekstreme vaerutslagene ikke komme som noen overraskelse.

Det er dessverre heller ingen grunn til å tro at det ikke vil komme enda sterkere utslag. Den globale temperaturstigningen har til nå vaert ca én grad fra førindustriell tid. Parisavtalen har som mål å begrense økningen til maks to – aller helst 1,5 grader. Selv om dette målet skulle lykkes, vil vaerutslagene bli enda mer ekstreme enn vi har sett hittil. Og det er i dag bare de største optimistene som tror målene fra Paris faktisk vil nås med den utviklingen vi nå ser i klimautslippene.

men heller enn resignasjon, må denne utviklingen føre til sterkere innsats for reelle utslippskutt. Både her hjemme og internasjonalt.

Alt dette er dramatisk. Og det krever handling.