Sank fra over 20 til 6,2 prosent
I 2010 var sykefravaeret på Elvegata omsorgssenter på over 20 prosent. I 2017 var man nede i 6,2 prosent. Tett oppfølging, tilrettelegging og tillit er nøklene de har funnet.
– Denne uka er jeg 40 prosent sykmeldt, mens andre ganger kan jeg jobbe fullt. Av og til må jeg gå hjem litt før, men vi finner løsninger sammen. Hvis man for eksempel har en vond hånd, kan man kanskje gjøre andre arbeidsoppgaver, sier Linn Fosseli, verneombud på Elvegata omsorgssenter.
Hun jobber som hjelpepleier på omsorgssenteret, og har helseutfordringer som gjør at hun tidvis jobber redusert. Men å vaere helt borte fra jobb hører til unntakene på Elvegata omsorgssenter.
– Man tenker jo sånn at dersom man har brukket en arm og jobber som helsearbeider, da går det ikke an å vaere på jobb. Men det gjør det. Det er mange ting man kan gjøre, sier avdelingsleder Bodil Karlsen ved Elvegata omsorgssenter.
26 SPØRSMÅL
Hun viser fram en liste med spørsmål som de som er sykmeldte får for å kartlegge hvilke oppgaver de kan løse. Det er spørsmål som: Kan du dele ut medisiner? Kan du vaere vakthavende, gå som ekstraperson uten pleieoppgaver? Kan du mate brukerne? Og slik fortsetter det med til sammen 26 spørsmål.
– Ofte kan de jo gjøre noe av dette. Har du 40 i feber, kan du jo ikke gå på jobb, men mange ganger kan du gjøre noe, sier Karlsen.
– Det er en god følelse å kunne komme på jobb, og du føler at du kan bidra. Jeg kan sitte rundt frokostbordet med de eldre og vaere en roende faktor om ikke annet, sier Fosseli.
RINGER SAMME DAG
Omsorgssentrene er en av de virksomhetene i Kristiansand kommune som har høyest sykefravaer, sammen med kommunale barnehager. I en ny rapport fra Agder Kommunerevisjon om sykefravaeret i Kristiansand kommune, slås det fast at det er for store forskjeller på hvordan ledere i kommuner håndterer sykefravaer.
Bodil Karlsen er en av dem som er svaert opptatt av dette temaet. I 2010 var over 20 prosent sykemeldt på omsorgssenteret. Ledelsen var på kurs for å gjøre grep, og siden har fravaeret sunket til 6,2 prosent i 2017.
Karlsen mener tett dialog og tilrettelegging er viktig for å holde folk i arbeid. I kommunen sier retningslinjene at lederen skal ringe den sykmeldte innen fem dager. Så lenge venter ikke Karlsen.
– Jeg ringer samme dag. Jeg spør om de blir borte lenge, og om de tror det er noe vi kan gjøre for at de skal komme tilbake. De ansatte vet at jeg ringer, sier Karlsen.
Hun beskriver en tett dialog og tillit mellom ledelsen og de ansatte.
– Om noen ringer og sier at de er syk, så tror jeg at de faktisk ikke kan komme, sier Karlsen.
«GÅR På TOPPEN»
Et grep Bodil Karlsen har tatt, er at hun lar folk som er sykmeldte «gå på toppen». Det betyr at de henter inn ekstra bemanning, samtidig som den som er sykmeldt kommer på jobb.
– Du kan ikke se på dag for dag, du må se på helheten. De kommer helt klart fortere tilbake hvis de er i aktivitet. I stedet for at noen er sykmeldt i to måneder, kan de gå på toppen i tre-fire uker og komme tilbake, sier Karlsen.
Hun mener de ansatte også setter pris på å vaere til stede.
– De som er på jobb opplever at de er en ressurs, fordi det er de som er kjent, mens vikarene ikke er det. Jeg opplever gang på gang at de kommer fortere tilbake når vi gjør det slik, sier Karlsen.
HANDLER OM KULTUR
– Det handler om å få en kultur hvor det er normalt å gå på jobb. Å sørge for at det er lov å vaere på jobb selv om man ikke er 100 prosent, sier Karlsen.
Hun forteller om folk som har senebetennelser eller andre skader som gjør at man ikke klarer alt det tunge arbeidet som hører til i jobben. Da blir de satt til andre oppgaver.
– Å vaere sykmeldt er ikke å ta en lang pause fra jobb. Du er ansatt i Kristiansand kommune, og det er der du skal vaere. Hvis du ikke kan i en periode, kan du kanskje vaere der litt, sier Karlsen.
Hun mener kulturendring kommer over tid.
– Jeg har vaert her lenge og de ansatte kjenner meg. De vet at jeg vil dem vel. Og så tar man det litt over tid, sier Karlsen.