Nå er strømmen dyrere enn den var i sprengkulda
For tre år siden kostet strømmen i gjennomsnitt 6,8 øre pr. kwh. I juli i år ligger prisen på 52 øre. Selv under sprengkulda i februar var prisen lavere.
I disse dager nyter nordmenn sommerferien i knallvaer, men det er ikke bare ferieregninga som kan bli høy. Også strømregninga denne sommeren vil vaere høyere enn det som har vaert vanlig de siste somrene.
Mens strømmen kostet 48 øre pr. kwh under kuldeperioden i februar i år (snittpris for uke 9), var prisen på 52 øre kwh i forrige uke.
I juli i fjor var prisen på 24 øre, altså halvparten. For tre år siden kostet strømmen i snitt 6,7 pr. kwh.
På toppen av strømprisen, kommer nettleie og andre avgifter til staten og strømselskapet. Derfor blir prisen kundene må betale nå nesten en krone for én kwh.
– Jeg har sjekket tallene tilbake til 2001. Sist prisen var over 40 øre kwh i juli, var i 2006. Jeg tror ikke at vi noen gang har hatt en så høy pris i juli som vi har i juli i år, sier Anton Eliston, seksjonssjef i NVE (Norges vassdragsog energidirektorat).
FYLLINGSGRAD: 60,8 PROSENT
Ved utgangen av uke 28 (15. juli) var fyllingsgraden i norske vannmagasiner 60,8 prosent. Det er 12 år siden det var så lite vann i magasinene på denne tiden av året.
Medianverdien for fyllingsgraden på tilsvarende tidspunkt for årene 1990–2017 var 73,1 prosent, viser tall fra NVE. Dette er med på å påvirke strømprisen.
De største kraftmagasinene i Sør-norge ligger i fylkene i sørvest, blant annet i Telemark og Agder-fylkene. Der er kapasiteten på hele 32,7 TWH (en terrawattime tilsvarer en milliard kilowattimer). Det vil si at nesten en tredjedel av magasinkapasiteten i Norge finnes i vår del av landet.
Til sammenligning har ØstNorge en magasinkapasitet på 5,8 TWH. Derfor vil det vaere lite til hjelp hvis det kommer mye nedbør over Østlandet. Det må regne en god del på Sør– og Vestlandet for at strømmen skal bli billigere.
– Det at vi er knyttet til et europeisk kraftmarked betyr at vi påvirkes både av kull- og gassprisen og prisen på klimakvoter. Kull- og gassprisen har økt. I tillegg har klimakvoteprisen tredoblet seg siden i fjor. Kull- og gasskraftverk må kjøpe klimakvoter når de produserer kraft. Disse faktorene påvirker strømprisene i stor grad, sier Eliston.
INGEN BEDRING I SIKTE
Tall fra NVE viser at kraftmagasinene hittil i år har fått nedbør til å kunne produsere 35,9 TWH, mot 63,9 TWH i samme periode i fjor.
Den tørre og varme sommeren har også bidratt til at en del vann og snø fordamper, noe som igjen påvirker fyllingsgraden i magasinene.
Kraftselskapene har allerede begynt å handle kraft for neste måned. Prisen for august ligger på 52 øre kwh. En kombinasjon av lite nedbør og kald vinter kan føre til at de høye strømprisene blir enda høyere i vinter.
– Selv om det er mindre vann i magasinene enn vanlig, så har vi fremdeles en god del vann i magasinene. Det som vil avgjøre hvordan prisen utvikler seg, er hvor mye nedbør vi får og hvor kaldt det blir. Hvis vi for eksempel får mye nedbør på fjellene i Sørnorge, så vil det vaere til stor nytte. Når nedbøren kommer i fjellet, får vi mer strøm ut av hver dråpe vann.