Det kan gå troll i ord
Vi gjør det! Tenk, vi gjør det faktisk! Det er en ganske uvirkelig tanke.
Da jeg skrev dette hadde vi ennå ikke dratt, men når du leser dette har vi allerede hatt noen få dager på øya som skal vaere vårt hjem det neste året.
Sommeren har vaert som en drøm; intens og overfylt av alt den skal inneholde. Som en slags norsk sommer på anabole steroider. Vi har badet mer enn vi noen gang har gjort, og temperaturene har til tider vaert høyere her enn samtidig på Bali. Både båtturene, rekene og bikiniskiftene har naermest blitt en vane, og alle avskjedene med mennesker vi er glade i, har vaert enormt mange. Deilig, men med en bitter bismak av frykten for klimaendringer og fremtiden.
De fleste av dem vi tar avskjed med, har kjent til planene våre lenge og er sikkert dødsens lei av å høre om både Bali og Green School, mens mer perifere venner ofte gir uttrykk for at de synes det er tøft og imponerende at vi faktisk gjør det.
For oss har dette liksom vokst med oss. Det har nesten blitt en selvfølge. At tidspunktet skulle bli nå, handler mye om jobbsituasjon og det faktum at ingen av oss var i en fast ansettelse. Sånn sett opplever vi ikke selv at det er spesielt modig det vi gjør. Det til tross for at sommerfuglene i magen har blitt man- ge den siste tiden, og alle tankene på hva som kan gå galt og om vi i det hele tatt kommer til å trives, stadig oftere dukker opp.
Vi får ikke sjelden påpekt at vi gjør det som mange bare drømmer om, men aldri realiserer. Jeg tror en viktig forskjell på de som hopper inn i en drøm og sørger for at den blir virkelig, og de som ikke gjør det, er «brillene» de velger å ta på seg. Hvis du hele veien leter etter muligheter, ja så finner du de.
Det er litt som med et hanglende ekteskap, en dårlig sjef eller irriterende kollega; hvis du leter etter argumenter for hvorfor vedkommende er kjip så finner du en haug av dem, mens hvis du bestemmer deg for å se etter det som er bra, er det garantert nok av bevis for det også. Da svigermor fikk ALS oppdaget jeg Als-pasienter over en lav sko. Før hun fikk diagnosen, hadde jeg ikke hørt om den engang. Og da jeg var gravid første gangen, så jeg gravide mager og barnevogner overalt.
Da vi begynte å lete etter argumenter for å dra til Bali, og søkte løsninger på å få det til, ja så fant vi dem selvsagt.
Det finnes en hel haug av gode argumenter for hvorfor vi ikke skulle gjort det. Alt fra karriere og økonomi og hensyn til barnas relasjoner til venner, til bikkja som må ha pass et helt år. Vi vet det, og vi har selvsagt smakt på disse argumentene, men vi har valgt å fokusere på alt det som taler for at vi skal gjøre det, og alle løsningene som finnes.
Faktisk kan vi jo også snu på det og argumentere for at et slikt år vil vaere karrierefremmende og mine pensjonerte foreldre vil jo ha veldig godt av selskapet og turene hunden vår kommer til å gi dem.
Hvorvidt din drøm er å krysse Hardangervidda, studere eller dra over Sahara på motorsykkel er ikke viktig. Det viktige er at uansett hva du drømmer om finnes det gode argumenter både for og imot. Skal du få realisert drømmen må du fokusere på løsningene, og begynne å snakke høyt om valget ditt og hvorfor du velger å gjøre det.
Jo høyere du snakker om at du har planlagt noe, jo større er også sannsynligheten for at det blir noe av. For det forplikter å si det høyt. Eller det kan «gå troll i ord» som de sier. Så vaer det trollet, drømmer blir nemlig sjelden virkelige av seg selv!
Vår realiserte drøm kan du følge på www.ninaandmorten.com, og Instagram @ninaandmorten