Grasrot og bakkekontakt
Paul T. Anderson fra Vennesla prøver å belaere meg om hva grasrota i KRF mener (Faedrelandsvennen 23. juli).
●●Jeg vet ikke hva slags kontakt denne Anderson har med grasrota i KRF. Selv kan jeg ikke vise til annet enn 30 års medlemskap, lokale styre- og lederverv gjennom mange år og flere perioder som lokalpolitiker, ved siden av et mangeårig ansettelsesforhold i partiorganisasjonen sentralt. Men en viss grasrotkompetanse opparbeider man seg vel likevel i løpet av en slik periode?
Paul T. Anderson mener åpenbart at nøkkelen til suksess for KRF ligger i at man klistrer seg enda tettere opp mot høyresiden og det Solberg/jensen-ske regjeringsprosjekt. Dette hevder han i suveren forakt for en blytung, historisk empiri som tyder på det stikk motsatte. Ved hvert eneste valg siden 2003 har KRF blitt assosiert med høyresiden i norsk politikk, og ved hvert eneste valg har oppslutningen om KRF gått tilbake.
Det er mulig Paul T. Anderson mener han kjenner «grasrota» i KRF – bakkekontakt har han uansett ikke.
Problemet hans ser ut til å vaere at han definerer «grasrota» til å vaere den eller de som til enhver tid mener det samme som han selv. En slik arroganse vil jeg aldri våge meg på. Tvert om er jeg fullstendig klar over at grasrota i KRF har ulike oppfatninger i dette spørsmålet. Men et seriøst politisk parti vil alltid måtte leve med at det er ulike meninger innad i partiet.
Når Anderson til slutt formaner KRF til «å ta opp en gallup blant sine velgere», beveger han seg over i det rene vås. Det er som kjent hemmelig valg her i landet. Å ta opp en gallup som retter seg mot ett partis velgergruppe lar seg rett og slett ikke gjøre. Til nød kan man foreta en rundspørring blant partiets medlemmer. Jeg er nokså sikker på hva resultatet av det vil bli, nemlig at oppfatningene er delte.
Det framstår derfor som en ufrivillig ironi når ingresspoenget i Andersons innlegg er at det er lov å snu. Det rådet bør han gi seg selv, der han anbefaler en fortsatt stø kurs mot avgrunnen. NILS-PETTER ENSTAD Rykene