På jobb med Sunniva
Mathea Pedersen Kilane (13) har sommerjobb som Sunniva i Kjuttaviga.
– Jeg tror ingen i landsbyen vet hva jeg heter engang, sier en fortvilet Sunniva til Pinky under årets kveldsforestilling «Kaptein Sabeltann og Grusomme Gabriels skatt».
Det samme kan ikke sies om Mathea Pedersen Kilane. I alle fall ikke med troverdigheten i behold.
Faedrelandsvennen har fulgt den 13 år gamle jenta fra morgen til kveld.
For hvordan er det å ha Norges kanskje mest ettertraktede sommerjobb? Hva hun gjør når hun ikke står på scenen foran 2500 mennesker hver kveld – og hvem er egentlig jenta bak rollen? 12.05:
Mens Mathea spiser frokost,står mor Karen Kilane og far Frank Otto Pedersen ved kjøkkenbenken for å klaregjøre mat til resten av dagen.
Søstrene Emma (10) og Matilda (2) fyller rommet på Flekkerøya med allsang, dans og spørsmål om dagens planer.
Det er hele ti år siden foreldrene innså at deres eldste datter både hadde takt og tone.
– Så vi slapp henne løs og lot henne synge så høyt hun kunne og danse så lenge hun orket, forteller Frank Otto.
Den tidlige starten har ført til mange erfaringer for 13-åringen.
– Like til Betlehem, Mathilde fra Ramsøya, Putti Plutti Pott, Evita, Les Miserables, The Sound of Music, tredje sesong med Kaptein Sabeltann og snart også Gutta i juletrehuset, oppsummerer Mathea. 13.55:
For hvert minutt som går, øker farten på flokken. De planlegger å bruke dagen på sjøbua, der Mathea får besøk av to venninner hun har fått gjennom «Sunniva»rollen.
– Det er kanskje vanskelig å tro at karakteren Pelle Pirat har en datter, men Kai Kenneth, som han egentlig heter, er pappaen til Clara, forklarer Mathea.
Hun er glad for at de voksne skuespillerne tar med seg barna sine på jobb.
– Det er jo tross alt bare tre barn som er med i forestillingen, forteller den unge skuespilleren. 15.15:
Mens Mathea og venninnene plasker i vannet, forteller faren om de mindre glamorøse sidene ved Matheas tilvaerelse.
– I frykt for en ensidig fremstilling, må jeg understreke at øvingsperioden etter skoleslutt, virkelig er intensiv for Mathea, sier han.
13-åringen hadde første fridag siden skoleslutt for 10 dager siden. 16.35:
De tre venninnene befinner seg fremdeles i vann. Resten av familien er derimot godt plassert på land.
For Matheas mor, Karen, har én ting alltid vaert viktig:
– Ingenting står mer sentralt enn å ha det gøy. Den dagen det å vaere skuespiller som ung ikke er gøy, må vi prøve å dreie henne inn mot andre interesser, forteller Karen.
– Det er nettopp fordi det er gøy, at jeg på ingen måte føles som en sommerjobb, supplerer Mathea.
20.45: Hver kveld, kvart på ni, plukker en barneansvarlig opp Mathea og Sebastian Sjåstad Overå som spiller Pinky, der de bor.
– Hadde det ikke føltes trygt å sende de av gårde, hadde jeg aldri gjort det, forteller moren.
Etter tre sesonger med Mathea i rollen som Sunniva, mener hun at de kjenner miljøet som produserer forestillingene godt.
– Jeg vet hvem som tar i mot barna mine, forteller hun.
– Miljøet er både gjennomsiktig, trygt og trivelig.
Foreldrene mener datteren laerer vel så mye om lagsport gjennom skuespill, som hun hadde gjort på et fotballag. 21.20: På vei opp til garderobene i Dyreparken møter barna regissør Bjørn Saeter, mannen som sammen med Terje Formoe ansatte Mathea.
– Det finnes ikke mange som kan fylle rollene som Sunniva og Pinky, sier han og peker på kombinasjonen av sang, dans og skuespill, samt alder og dialekt.
– Mathea har mye scenisk intelligens og forholder seg til det som skjer på scenen som om det er en virkelighet, sier Saeter. 22.40:
Tid for sminke. Mathea deler garderobe med en rekke andre som er i full sving med å forberede seg til kveldens forestilling.
Benker, stativer og stoler er fylt av kostymer, sminke, parykker og hårspray.
I andre siden av rommet sitter Janne Formoe, den aller første som fikk rollen som «Sunniva». – Hvem er «Sunniva» for deg? – Sunniva er en nysgjerrig, modig og litt ensom karakter før hun møter Pinky. Hun også en jente med ben i nesa, forteller Formoe.
Når Mathea synger «Venner», og Formoe står klar til neste scene, pleier hun å synge med for full hals.
– Det er godt det kun er Matheas stemme som høres, spøker hun.
– Mathea har fortalt at hun er venninne med datteren din, men også kollega med deg. Hvordan opplever du det?
– Jeg synes det er veldig gøy at Mathea og jeg, nå har fått vår egen relasjon, sier Formoe. 22.55: – Om få minutter begynner forestillingen, ropes det fra høyttalerne.
– Hvordan føles det å vaere Mathea akkurat nå?
– Jeg blir sjelden nervøs. Jeg tror kanskje det har vokst av meg med årene, sier Mathea.
Mathea var knapt fylt fem år, da hun kom hjem til faren og spurte hva det ville si å vaere nervøs for første gang.
– Hun hadde aldri kjent på nervøsitet, og skjønte ikke hva alle spurte henne om, forteller faren. 00.35:
Mens applausen står i vaeret, og barn i rosa Sunniva-kjoler strømmer ut av parken med stjerner i øyenene, skyller Mathea av lagene med sminke i garderoben.
– Det var veldig gøy, sier Mathea.
– Er det alltid like gøy?
– Ja – det er egentlig det, smiler hun. 01.45:
70 minutter senere står hun omsider utenfor døra hjemme. Litt sliten, men samtidig tilfreds.
Hun forteller at hun gleder seg til i morgen.
– Og hva byr så morgendagen på?
– Toast til frokost, Mamma Mia oppfølgeren til middag og en ny forestilling til kvelds, oppsummerer hun fornøyd.