Kunstnerens sommerparadis
Vibeke Slyngstad blir beskrevet som en av Norges fremste malere. Nå skal hun hente ny inspirasjon fra hytta i Ulvøysund.
Se på plantene der. Fargene og den komposisjonen fra naturens side, sier Vibeke Slyngstad på Ålesund-dialekt.
Kunstneren stopper opp på en smal sti rett ved hytta i Ulvøysund og studerer bjørnekjeks og noe som kan minne om røde sukkulenter i skjønn forening på en liten høyde, en meter over brun tang som dupper sløvt i fjaera.
Vibeke Slyngstad beskrives som en av Norges fremste figurative malere. I sommer er hun aktuell med utstillingen «Hjertet er på vandring» i Kristiansand Kunsthall. I april overtok hun og mannen Eirik ei hytte i Ulvøysund fra 1875 sammen med et vennepar. Her skal hun slappe av og hente ny inspirasjon til arbeidene sine.
– FASINERENDE KONTRAST
Faedrelandsvennen treffer henne i et rolig øyeblikk. Mannen og de to sønnene har dratt på fotballkamp sammen med det resterende besøket.
Vi får servert kaffe og snakker om kunsten hennes, før hun guider oss videre innover øya. Forbi en liten gate med gamle, hvite trehus omgitt av frodige hager. På få minutter endrer landskapet seg totalt. I et lite skogholt ligger bare røtter og pinner, med sola som skimter gjennom eikebladene.
– Det minner meg om landskapet i filmene til Hayao Miyazaki som har laget «Chihiro og heksene», forteller hun.
Hun peker på bregner, traer og blader. Stopper litt opp. Hvor er nå veien til rullestranda? Jo, der ser vi den i en lysning mellom bladene.
Langsomt åpner horisonten seg, med myke svaberg, rullestein og fjell. Rett ut mot det åpne havet og horisonten.
– Se på fargene i steinen, sier Slyngstad og ser på svabergene i grå, brune og nesten rosa toner.
Hun beundrer steinformasjonen, men dette er nok ikke et framtidig motiv. Det er vegetasjonen hun fasineres av. Og havet – det vil hun prøve å male.
Vibeke Slyngstad veksler hovedsakelig mellom tre slags tema i sine arbeider; landskap, arkitektur og portretter. I landskapsbildene hennes ser vi strå og planter som klamrer seg fast mot vaer og vind.
– Selv om man ikke ser sjøen i «Citadell»serien, så skjønner man at det er strandplanter. De har en slags sårbarhet, samtidig som er veldig standhaftige. Det er en kontrast som jeg synes er veldig fasinerende, forteller hun.
– DETTE ER PARADIS
En iskald desemberdag så Vibeke og Eirik hytta i Ulvøysund for første gang. Da hadde de lenge diskutert med et vennepar fra Kristiansand om de skulle kjøpe ei hytte på Sørlandet sammen. Etter en liten halvtime var vennene overbevist. Dette stedet var perfekt.
– Vi stolte på dem, og visste ikke helt hva vi gikk til. Men da vi kom hit i april skjønte vi at det er paradis. Da var det ingen andre her, og vi fikk en utrolig fred og ro.
Det er omkring 20 boliger i Ulvøysund, og de fleste er eid av familier som har hatt eiendommene i generasjoner. Allerede har
de nyankomne blitt kjent med flere naboer.
Hytta fra 1875 ligger ved ei natursteinsbrygge ved sjøen. Inne er mye av det originale interiøret beholdt.
– Dette huset har en egen energi i seg. Det er et harmonisk hus som er bygd med tanke på forhold til vaer og vind, sier kunstneren.
– Hva skal du gjøre her? Slappe av, jobbe, eller begge deler?
– Begge deler. Akkurat nå er det bare ferie, men etter hvert vil jeg vaere her mer om høsten. For meg er det en helt unik mulighet til å finne helt fred og ro.
I den tilhørende sjøbua ligger det allerede noen små skisser i akvarell. Her skal det bli atelier.
– Jeg har ikke vaert her så lenge ennå, men jeg ser for meg at jeg vil male en del mindre bilder, lage skisser og fotografere en del. Det å utvikle en idé kan ta lang tid. Bildene fra «Citadell» gikk jeg med på mobilen i flere år før jeg følte meg klar til å male dem.
SPOR ETTER 22. JULI
Så det kan med andre ord ta litt tid før vi ser resultatene av inspirasjonen fra Ulvøysund komme til uttrykk. Vibeke Slyngstad har nå tre større utstillinger i tankene, en i Milano til høsten, en i Oslo på hennes galleri Oslcontemporary og en i Berlin neste år.
– Jeg har fått store flater til disposisjon til utstillingen i Bocconi Universitetet, så jeg må male store bilder. Jeg ønsker å gjøre noe med arkitektur, det tror jeg vil passe bra der, forteller hun.
Arkitekturen til Sverre Fehn og Arne Korsmo har begge vaert tema i Vibeke Slyngstads arbeider, mens «Democracy»serien viser motiver fra Høyblokka etter 22. juli. Vibeke Slyngstad fikk tillatelse til å fotografere inne i bygget som har blitt stående tomt siden bombingen.
– Du er blitt beskrevet som en samfunnsengasjert kunstner, men du har selv sagt at bildene dine ikke er politiske. Det må du forklare.
– Jeg er samfunnsengasjert, og tenker mye på miljøet og hva vi gjør med kloden vår. Men det jeg tenker mest på, er hva det vil si å vaere menneske. Det er mitt hovedprosjekt. Men det er klart at det er vanskelig å unngå vaere politisk med prosjekter som Høyblokka, og billedtitler som «Democracy». Jeg følte at jeg gikk inn