Flere kjørte forbi uten å hjelpe
Ekteparet var på båttur fra Arendal til Risør, da motoren plutselig stoppet. De reagerer på antallet båtførere som ikke stoppet.
– Folk må faktisk få opp øynene litt. Det kan vaere kjempeskummelt, og det koster ikke så mye å kjøre litt naermere og spørre om det går bra, sier Elise Drivdal Sollie (27) til Faedrelandsvennen etter opplevelsen hun og mannen Jens Vesterhus (29) hadde på sjøen.
TI STORE CABINCRUISERE
Det var utenfor Store Sildeskjaer at motoren tok kvelden.
– Vi hadde medvind og to meter høye dønninger, så vi fant kjapt ut at vi måtte ha hjelp. Vi drev fort mot land, forklarer hun.
Med motorrommet åpent stilte Sollie seg foran på båten og veivet med begge armene og ropte etter hjelp til forbipasserende båter, mens mannen forsøkte å styre båten.
De ble rystet av hvor mange som bare kjørte rett forbi.
– Et par av dem bare vinket tilbake, mens andre hadde stor «flybridge» og kunne se ned i båten vår hvor motorrommet sto åpent. De kjørte bare videre. Det er forståelig at små båter ikke stopper, for de hadde ikke fått gjort så mye. Men det kjørte forbi sikkert ti store cabincruisere.
Etter cirka tjue minutter med veiving og roping fikk de endelig hjelp.
– Til slutt stoppet det en båt fra Østfold og spurte om vi trengte hjelp. De tauet oss i tre timer inn til Tvedestrand. De var kjempegreie, men skulle ikke ha noe betaling, sier hun.
Da de endelig kom seg i havn, møtte de en mann som fyrte seg opp over situasjonen og beskrev det slik:
– Det fins båtfolk, og folk med båt.
SKREMMENDE OPPLEVELSE
– Folk tenker kanskje at de ikke vil bruke ferien på å taue noen, men det er snakk om noen timer og kan bety mye for menneskene du hjelper.
– Hva hadde skjedd uten hjelp? – Da hadde båten gått på skjaer, og vi måtte hoppet i vannet.
– På veien er det pålagt å hjelpe hvis man ser noen i nød, burde det vaere sånn på vannet og?
– Det burde det! Hvis en bil får stopp, så står den stille. En båt fortsetter bare å drive. Det er derfor det bør vaere strengt med båtførerprøve, promille og vester.
Skipsfører i Redningsselskapet i Arendal, Tommy Gjerland, forteller at ansvaret på sjøen er det samme som på land.
– NOEN BRYR SEG IKKE
– Hvis du ser noen som er skadet eller i nød, så er man pliktet til å hjelpe. Det er også vanlig folkeskikk. Forskjellen er derimot at på veien kan du bli straffet hvis du ikke stopper og hjelper. Det blir man ikke på sjøen, sier Gjerland.
Han har delte erfaringer med båtfolk.
– Noen bryr seg ikke hvis de ser noen som trenger hjelp, og tenker sikkert at noen andre kan hjelpe. Men brorparten av dem som er ute er veldig hjelpsomme.
– De aller fleste på sjøen er kjempeflinke, de er observante og hjelpsomme. Og så er det noen som kanskje ikke burde vaert i båt i det hele tatt, sier han.
Gjerland er ikke spesielt imponert over båtførerprøven.
– Den fungerer ikke. Det som fungerer er opplaering og forebyggendeog holdningsskapende arbeid. Det er mange på sjøen som ikke vet hva de gjør.
NØDSIGNALET
Redningsskøyta møter ofte folk i nød som ikke har fått hjelp fra forbipasserende. Rådet fra Gjerland er:
– Hvis du står med beina godt ifra hverandre og vifter med armene strakt ut, rett opp og rett ned, så er det et internasjonalt nødsignal, forklarer han.
I tillegg burde man ha et nødbluss og en gul refleksvest tilgjengelig i båten.
– Et nødbluss ser man utrolig godt både dag og natt, og en gul vest kan du bruke til å vifte med for å bli mer synlig.