USA/NATO versus Russland

Utrettelige Sverre Opedal skal ha honnør, senest 5.ds., for sine innlegg for å se på den utenrikspolitiske spenning med objektive øyne.

●●Er det bare Russland som oppfattes som aggressiv?

Et program på TV rinner meg i hu: Eks-forsvarsminister McNamara hadde på tampen av sitt liv moralske anfektelser over stillingen, ikke minst p.g.a. Vietnamkrigen – politisk idiotisk og langt på vei folkerettsstridig: Eks.: Bruk av Agent Orange som også i dag fører til kreft og uhyggelige misdannelser, My Lai-massakren og terrorbombing av Nord-vietnam.

I tillegg sitter noe fast på mine netthinner: Deltagelse i grov tortur og dropping av levende fanger fra helikopter i passende høyde. I programmet kom han med råd til sine etterfølgere. Ett var å sette seg inn i motpartens sted, forstå hans behov og tenkemåte.

I 1967 deltok jeg på et kort totalforsvarskurs. Uformelt etter middag fikk en offiser nikkende tilslutning fra deltagende ambassadører for ytringen: «Vi mistror Sovjet, ja, men der mistror man også oss.»

Prøver våre politikere, Stoltenberg og USA å følge rådet? Nei! Mektige krefter synes ikke interessert i avspenning. Det vil jo bety kleine tider for Vestens og Norges våpenindustri. Dessuten ønsker USA å fortsette i rollen som hypermakt. Da Eisenhower gikk av i 1961, uttalte han dyp bekymring for det han kalte det «militaert-industrielle kompleks». Det hjalp ikke. Hypermaktens Manifest Destiny-tankegang lever fortsatt.

I Oliver Stones Tv-serie «USAS skjulte historie» kom det frem at Bush sr. hadde lovet Gorbatsjov at NATO ikke skulle utvides østover. Bush benektet senere dette, men det ble bekreftet av USAS ambassadør i Moskva!

Russland er absolutt ikke klassens greieste, men hvor mange Krim- og Ukraina-lignende intervensjoner har ikke USA i objektivitetens navn på «samvittigheten»?

Så kort kan det sies: Hvorledes ville USA reagert – utsatt for det man nå utsetter Russland for? Er det nødvendig å gjette?

Her hjemme bidrar politikerne, godt hjulpet av media, til å nøre opp under den eldgamle russerfrykten. Det kalles vel lojalitet, men objektivt er det ikke. «Skap myten om en ytre fiende» sa Mao, «Det skaper indre samhold.» Takk Opedal!