Knut Knutsen til minne

●●En god venn og kollega er gått bort. Overlege Knut Knutsen døde 28. juli, 84 år gammel. Det var en sår melding, men den kom ikke uventet. Dr. Knutsen hadde slitt med dårlig helse, spesielt siste året.

Knut var født og oppvokst på Lillestrøm, men hadde ellers mye slekt knyttet til Sørlandet, der hans far kom fra. Han var eldst av tre søsken. Knut var svaert evnerik. Han hadde mest lyst å bli arkitekt og startet på arkitektstudier i Tyskland, men gikk senere over til medisin og fikk sin legeutdannelse dels i Tyskland, dels i Norge. Han ble autorisert som norsk lege i Bergen 1968 og som svensk lege i 1971. Turnustjenesten tok han i Sverige og Risør. Han videreutdannet seg i psykiatri i Kristiansand, Stavanger og Oslo og ble godkjent spesialist i 1977. I 1976 kom han til Kristiansand og hadde det meste av sitt yrkesaktive liv som overlege og psykiater på Eg sykehus og Klinikk for nervøse.

Knut var en lege av den gamle skolen – en som hadde det som sitt fremste ideal å stå til tjeneste for dem som trengte hjelp og støtte. Det gjorde at han nesten aldri tok fri, selv om arbeidsdagen på kontoret var slutt.

Han møtte pasientene med utrolig respekt og omsorg og fulgte dem opp over tid. Genuint opptatt av mennesker han møtte i sitt arbeid, gjorde at han alltid var tilgjengelig for pasienter og pårørende. Mange psykiatriske pasienter er blitt hjulpet av dr. Knutsen. Takknemlige pasienter viste hvor stor pris de satte på ham på forskjellig vis. I den tiden vi bodde sammen i en firemanns bolig på Eg sykehus, var alltid plenen hans klippet av en takknemlig pasient, noe som aldri skjedde for oss tre andre familier.

Hans evne til å ta pasienter og pårørende på alvor og hans engasjement og utdannelse i familieterapi resulterte i at det ble opprettet en egen avdelig for dette på sykehuset. Han gjorde også mye gratisarbeid. Ordnet med buss og tok med seg pasienter med alvorlige psykiske lidelser på biltur til Danmark og erfarte at selv pasienter med flere års sykehusopphold normaliserte sin atferd i et annet miljø.

Som venn var han enestående. Alltid vennlig, omsorgsfull og snill med et positivt og optimistisk syn på livet. Knut var glad i å reise og kjøre bil og motorsykkel. I 12 år reiste vi hvert år sammen på ferie, noen ganger alene, andre ganger med våre ektefeller. Om det var høyre eller venstrekjøring, smale fjellstier med stup på begge sider eller på motorvei, Knut var en sikker og trygg sjåfør.

Vi er mange som minnes det gode menneske Knut med stor glede og er takknemlig for at han var til. Vi tenker på Raija og Stein og Dag med familie og lyser fred over hans minne.