Sandbergs private prerogativer

Det er mye som tyder på at Fiskeriminister Per Sandberg igjen har fått sveiseblink.

●●Som prosessoperatør burde han vite hva det innebaerer – midlertidig blindhet og smerte. Smerten kommer i ettertid – når man har sett lenge nok i sveiseflammen til at hornhinna blir svidd.

Heldigvis har Sandberg også fungert som justisminister. Der laerte han trolig også noe om de kongelige prerogativene, de eksklusive rettighetene en konge har og som er nedfelt i Grunnloven. Mye kan tyde på at Sandberg har opprettet noe lignende for seg selv som statsråd. Etter den spontane ferieturen er det mange som stusser på manglende gangsyn og dømmekraft.

Mange reagerer også på måten han håndterer kritikk og motforestillinger. I kjent stil møter Sandberg dette med bortforklaringer og velkjent offerrolle som forfulgt og misforstått politiker. Denne offerrollen deler han med mange i sitt parti, som strengt talt burde ha nedfelt dette i partiprogrammet. Det gjør det ikke bedre at Sandberg etter en ukes reise i Iran også slår fast at Iran er et misforstått og spennende ferieland. Er det dette som er de Sandbergske prerogativer, den eksklusive retten han alltid har til å minimalisere egne feilgrep og møte kritikk som en bortskjemt unge, som i dette tilfellet blir irettesatt av en mild og forståelsesfull statsminister og partileder.

Vi kan akseptere mange krumspring fra en nyforelsket 17-åring som ikke ser klart i rusen etter å tilfredsstille den utkårende. Men kan vi tillate dette av en nyforelsket middelaldrende statsråd som aldri skal opptre som privatperson?

For Norge kan denne blindheten få økonomiske konsekvenser. Norge eksporterte i 2017 fisk til USA for 5,7 milliarder. Med dette utgjorde USA vårt fjerde viktigste marked for fisk i 2017. Med en ustabil president som har vist sin avsky for Iran, må vi håpe at Sandbergs blindhet ikke går ut over denne eksporten. Det er kanskje dette en presset president trenger for å vise at hans allierte svikter i kampen mot et totalitaert muslimsk regime. Én plass bør grensen gå for naiv blindhet og egenrådighet fra ledelsen i et alliert land. Det er et håp om at både partileder og statsminister er tydeligere i kritikken mot statsråden, så en ustabil president ikke kan hevde at dette er Norges syn på Iran. Det er bare Kongen som kan nytte seg av de private kongelige prerogativer. Disse er det ikke mange igjen av, men Kongen forvalter dem med verdighet og klokskap. Vår kjaere konge er like folkelig som Sandberg, men heldigvis betydelig klokere.