Kun én av 495 unge har fått opphold av beskyttelsesgrunner
Skjebnen til tusenvis av afghanske ungdommer preget Stortinget i fjor, og opposisjonen tvang Sylvi Listhaug til omkamp. Vedtaket har foreløpig ført til at kun én person har fått opphold som kan bli permanent.
I fjor raste debatten om oktoberbarna på Stortinget, og oppsosisjonen tvang Sylvi Listhaug til omkamp. En gjennomgang Faedrelandsvennen har gjort, viser at vedtaket så langt har ført til at kun én person har fått opphold som kan bli permanent.
Det ble fremstilt som et sviende nederlag for davaerende justisminister Sylvi Listhaug da et flertall på Stortinget før jul tvang gjennom et vedtak om omkamp for sakene til de såkalte «oktoberbarna».
Arbeiderpartiets davaerende nestleder Trond Giske regnet med at vedtaket ville føre til at mange av ungdommene fikk permanent opphold.
Så langt har bare én av ungdommene fått omgjort vedtaket til en oppholdstillatelse av beskyttelsesgrunner, som kan bli permanent.
De fleste var fra Afghanistan, men noen kom også fra Afrikas Horn og Midtøsten.
MANGE SAKER AVVIST
Nesten 500 ungdommer forsøkte å bruke muligheten til å få saken sin gjenopptatt. De fleste var fra Afghanistan, en del fra Syria, Eritrea og Etiopia, viser tall fra UDIS statistikkenhet.
Men de fleste sakene ble avvist uten realitetsvurdering.
* Nesten hundre saker ble avvist fordi de kom inn til UDI for sent. Noen av disse sakene bestrides nå rettslig.
* Ytterligere 255 saker er avvist fordi ungdommene som har søkt om å få sakene gjenopptatt ikke oppfyller alle de tre kriteriene som lå i stortingsvedtaket.
Muligheten for at «oktoberbarna» kunne få sakene gjenopptatt gjelder kun afghanerne som:
●●fikk vedtaket mellom 1. oktober 2016 og 1. februar 2018, og
●●hadde fått en tidsbegrenset oppholdstillatelse fram til man fyller eller fylte 18 år, og
●●i siste vedtak var blitt henvist til internflukt i hjemlandet.
11 I REGION SØR
Noen har fått en form mer begrenset form for opphold enn den ene som fikk av beskyttelsesgrunner.
51 ungdommer har fått vedtak som gjør at de kan oppholde seg i Norge midlertidig, på grunn av «sterke menneskelige hensyn».
I utgangspunktet betyr det opphold i riket, men i alle disse tilfellene har UDI stilt spørsmål ved hvor godt identiteten til ungdommene er dokumentert. Dermed gjelder en del begrensninger.
KAN IKKE BOSETTES
– 11 av disse ungdommene holder til i UDI Region Sør, forteller Hanne Rygh Holter, som er seniorrådgiver i kommunikasjonsstaben i UDI til Faedrelandsvennen. De som får bli en stund til, har imidlertid fått en klar avgrensning i oppholdstillatelsen. Når UDI mener det er tvil om utlendingens identitet, åpner utlendingslovens paragraf 38 for at tillatelsen ikke kan gi grunnlag for permanent oppholdstillatelse. Tillatelsen skal kunne danne grunnlag familiegjenforening, ikke skal kunne fornyes, eller at tillatelsens varighet skal vaere kortere enn ett år.
– Det innebaerer blant annet at de ikke blir bosatt. De blir boende i mottak, og kan søke om å fornye oppholdstillatelsen på samme vilkår etter ett år, sier Holter.
FLUKTEN FORTSETTER
Sist sommer besøkte Faedrelandsvennen afghanske ungdommer
som hadde bodde i mottak på Sørlandet, og som hadde flyktet videre til Paris for å prøve sakene på nytt.
Nå har vi forsøkt å finne ut hvordan det gikk med ungdommene vi møtte, som håpet på en ny sjanse.
Ingen av de Faedrelandsvennen intervjuet, er tilbake i Norge etter vedtaket i Stortinget.
Til sammen hadde mer enn tusen ungdommer hadde forlatt mottak uten å oppgi ny adresse.
Faedrelandsvennen skrev i november om Kindje Hassani som bodde på mottak i Evje og gruet seg til den dagen han ifølge UDI fylte 18 år. Noen uker senere rømte han for å unngå at politiet skulle hente ham for tvangsretur.
Hassani befinner seg nå i Tysklandog venter på å få saken sin behandlet der.
En annen ung afghaner vi møtte i Paris, har reist til Italia for å prøve lykken der.
Andre har reist videre til land som Spania og Sveits.
De to guttene vi fulgte i reportasjen i God Helg, Asad Ahmadi og vennen Nasim Rezai, er fortsatt i Frankrike begge to.
En av vennene deres har fått opphold i Frankrike.
– Jeg venter på intervju, forteller Nasim Rezai. Han og Ahmadi er i samme situasjon, begge er i ferd med å få ny behandling av sakene sine i Frankrike.
– SPILL FOR GALLERIET
– Det er litt spill for galleriet her, sier Daniel Dale Laabak, som sitter i styret i Vergeforeningen.
Han er opprørt over at mange av ungdommene som er omfattet av stortingsvedtaket ikke er hentet tilbake til Norge. Den 13. juli ble seks afghanske ungdommer hentet tilbake fra Paris for å få sakene sine behandlet. Disse sakene er heller ikke avgjort ennå.
– Nå sitter flere titalls ungdom- mer i Frankrike - og også i flere andre europeiske land, og vet ikke om eller når de blir hentet tilbake til Norge.
Han mener uoppdatert informasjon om Dublin-statusen til ungdommene som befinner seg i andre europeiske land, kan føre til at ungdommene ikke får behandlet saken sin i Norge, slik de skulle etter Stortingets vedtak i november.
– Hva tenker du om hvordan sakene behandles av UDI nå?
– Jeg tror en del av ungdommene, og også en av vergene, ikke helt forsto betydningen av formuleringen rundt dette med intern- flukt. De som var henvist til internflukt i siste avslagsbrev kan få saken behandlet på nytt. Men UNE har i mange ankebrev fjernet den formuleringen som opprinnelig var i UDIS avslag. Ikke alle har lagt merke til det, og her slår det ut ugunstig for ungdommene, sier Laabak.