– Dette er ikke bra nok
– Dette er ikke bra nok. Vi må vurdere å løfte saken politisk igjen, sier Geir Jørgen Bekkevold i KRF om behandlingen av «oktoberbarna».
– Det at hundre ungdommer som søkte etter fristen ikke får behandlet sakene, det reagerer vi veldig på, sier Geir Jørgen Bekkevold i KRF.
Faedrelandsvennen skrev mandag om hvordan det har gått med de fem hundre enslige mindreårige asylsøkerne som søkte om å få sakene gjenopptatt etter stortingsforliket om «oktoberbarna».
Alle de politiske partiene utenom Høyre og Frp samlet seg i november i fjor om et forlik som tvang gjennom en ny behandling av sakene til de ungdommene som oppfylte tre kriterier som ble satt.
Foreløpig har kun én fått opphold av beskyttelsesgrunner, som kan gi permanent opphold. 51 hadde fått en midlertidig oppholdstillatelse som ikke åpner for bosetting.
255 var avvist fordi de ikke oppfylte alle kriteriene som var satt, og nesten 100 var avvist fordi de ikke rakk fristen UDI satte for å sende søknadene.
PSYKISK BELASTNING
– Vi i KRF er også bekymret for at det legges opp til utstrakt bruk av begrenset opphold. Vi vet at når oppholdet er begrenset og man ikke bosettes, så kan dette både hemme integreringen og vaere en psykisk belastning for ungdommene. Dette reagerer vi på, sier Bekkevold.
Han etterlyser om det kan vaere gode grunner til at ikke alle rakk den nye søknadsfristen som ble satt, og muligens kan ha et beskyttelsesbehov likevel.
– Dette er ikke bra nok. Vi må vurdere å løfte saken politisk igjen, sier han.
AP: – IKKE Så OVERRASKET
– Jeg er ikke så overrasket over dette, sier Arbeiderpartiets Kari Henriksen.
– Når vi tok opp denne saken, var det i første rekke for å se på dette med sårbarhetskriteriet og internflukt vi ville ha fokus på. Vi erkjente nok at det ikke var veldig stort antall som ville få permanent opphold som følge av vedtaket. Men noen har fått beskyttelse fordi sårbarhetskriteriet vektlegges mer, sier hun.
Så langt, ifølge UDIS tall, har altså én person fått en treårig oppholdstillatelse som kan danne grunnlag for permanent opphold i Norge. 51 av ungdommene har fått en midlertidig oppholdstillatelse i ett år på grunn av sterke menneskelige hensyn, men denne kan ikke gi permanent opphold eller bosetting.
SV: – «OVERSOLGT»
Også SV var en del av flertallet som vedtok den nye muligheten for «oktoberbarna» i fjor. Men Karin Andersen i SV mener det er mindre grunn til å vaere overrasket over utfallet.
– Jeg sa da som nå at det som ble vedtatt var for vagt og for lite, og jeg mener AP oversolgte saken og at Listhaug overdramatiserte virkningen, sier hun til Faedrelandsvennen.
Spesielt formuleringen rundt internflukt i det siste brevet fra norske myndigheter, ønsket SV å endre. SV ville at alle vedtak hvor det er henvist til internflukt skal tas opp igjen etter de nye reglene. Mange av sakene som er avvist
«Oktoberbarna»
«Oktoberbarna» oppstod som begrep etter at om lag 5000 ungdommer kom til Norge som enslige mindreårige asylsøkere i 2015. De fikk midlertidig opphold fram til fylte 18 år.
Da mange av dem som var 16 da de kom ble anslått å fylle 18 utover høsten 2017, ble begrepet «oktoberbarna» brukt om en stor gruppe unge afghanere som ventet tvangsutsendelse til Kabul i oktober 2017.
Mange enslige mindreårige forlot norske mottak på flukt fra politiet. Noen reiste videre til andre europeiske land, og andre ble papirløse flyktninger i Norge.
Før jul vedtok Stortinget ny behandling av sakene etter visse kriterier. Status i august 2018 er at nesten 500 av ungdommene søkte, men kun 140 får behandlet sakene sine på nytt.