Norge har det laveste antallet asylsøkere på tjue år. Innvandring er likevel et stort tema, og i nabolandet Sverige fosser Sverigedemokratene fram. Onsdag besøkte de Arendalsuka.
Aron Emilsson heter han, riksdagsmedlem og kulturpolitisk talsmann for Sverigedemokratene. En ung, pent kledd og rolig mann som henvendte seg til både publikum og panel i siviliserte vendinger, mens han samtidig tegnet et bilde av Sverige som et land hvor sivilisasjonene brister. Et land i utrygghet. Et land med økende mistillit. Med ghettoer av lovløshet. Med områder og bydeler hvor politiet ikke våger seg inn. Hvor redningsmannskaper, politi eller ambulanse blir angrepet hvis de rykker ut. Et land hvor biler stadig står i brann. Og et land hvor den gamle aksen mellom venstreside og høyreside er byttet ut med nye skillelinjer mellom internasjonalister og sosialkonservative nasjonalister.
Tull, svarte Arbeiderpartiets Raymond Johansen, som i kraft av å vaere byrådsleder i Oslo er den politikeren i Norge som er aller mest konfrontert med utfordringene i integrering og innvandring. 32 prosent av Oslos befolkning har innvandrerbakgrunn. – Dette er svartmaling, fortsatte han. – Her beskrives naermest et u-land på randen av krig, sa han og la spøkefullt til at han hadde vaert på ferie i Sverige i sommer og at det hadde gått helt fint. Og der la SVS partileder Audun Lysbakken til at han hadde vaert i Sverige i forrige uke: – Og jeg fikk til og med bilen med meg hjem.
●●Raymond Johansen, Audun Lysbakken representerte den norske venstresiden i debatten, justisminister Tor Mikkel Wara og høyrepolitiker Ingjerd Schou, som også sitter i Europarådet, den norske høyresiden.
●●På noen av partimålingene i Sverige er nå Sverigedemokratene det største partiet. Det er ventet at de gjør et brakvalg 9. september og at det kan føre Sverige ut i et politisk kaos. Gamle blokker skakes og helt nye konstellasjoner må bygges. Sverigedemokratene kan ikke lenger ignoreres. Tausheten og tabuet rundt denne debatten i Sverige har skyggelagt og undervurdert utfordringer med innvandringen. Denne skyggen har vaert godt lys for Sverigedemokratene som nå blir et så mektig parti at ingen helt vet hva de skal gjøre. Uten å prøve å dilte litt forsiktig etter og nappe noen velgere tilbake.
●●Har vi såkalte svenske tilstander i Norge? Nei, var alle enige om. Tor Mikkel Wara kanskje aller mest, som til og med ga Frp aeren for at migrasjonsbølgen i 2015 ikke førte til krise i Norge fordi Frp styrte med hard hånd. Mens Raymond Johansen tvert imot mente at det heller var på tross av Frp, og sendte «aeren» for den lave innvandringen til Tyrkia og Italia. Som nå altså er den laveste i Norge på tjue år.
●●Og selv om altså innvandringen er så lav, er det et stort politisk tema. Fordi det er knyttet for mye sosiale problemer til innvandrerbefolkningen, som er overrepresentert på mange dårlige levekårsstatistikker. Arbeidsledigheten i Norge er nå nede i 4,2 prosent. For innvandrerbefolkningen er den på 9,9 prosent. I Sverige er den til sammenligning på to prosent, mens den blant innvandrerbefolkningen er på hele 20 prosent.
Mange sier at vi aldri tør diskutere innvandring, at vi aldri tar diskusjonen, sa en ilter Audun Lysbakken på et punkt i debatten, og slo fast at det gjør vi. I Norge. Vi diskuterer det hele tiden. Også i Arendalsuka er det utallige debatter om både integrering og innvandring. Selv om konsensusen egentlig er stor blant norske politikere – streng og rettferdig går igjen nesten uansett hvem du snakker med. Språkopplaering og tilknytning til arbeidsliv likeså. Så kan vi diskutere tall og antall kvoteflyktninger, om det skal vaere to, tre eller fem tusen. Det blir likevel en liten, liten diskusjon når det er millioner av millioner på flukt i verden. En liten diskusjon, men et stort politisk tema. Ingen andre saker har flyttet velgermasser på samme måte de siste tiårene i politikken. Verken i Norge. Eller i Sverige. Om kort tid får vi vite hvor mange. 9. september får vi vite hva de svenske tilstandene egentlig er.