UP har delt ut 1500 forelegg i sommer

Utrykningspolitiet har hatt travle sommerdager på veiene i Agder. En økning på 30 prosent i antall utskrevne forelegg bekymrer Upsjefen.

– I fjor skrev vi ut 1013 forenklede forelegg. I år har antallet landet på 1500. Det er ingen hyggelige lesning, konstaterer fungerende distriktsleder i UP Sør-øst, Øystein Krogstad.

Han snakker om tallene fra kontrollene de har hatt i juni og juli. Ifølge Krogstad har de hatt en økning på 30 prosent fra i fjor når det gjelder forenklede forelegg.

– Når antallet øker såpass mye, er det et signal om at folk må lette trykket på gassen, sier han og fortsetter:

– At folk er interesserte i å bruke feriepengene sine på dette, er en gåte for meg. Nå har vi sagt at vi skal fokusere på fart, og det viser resultatene. Vi vet at det i all hovedsak er farten som dreper, og vi ønsker at folk skal kjøre lovlig.

ØKT MOBILBRUK

I de to sommermånedene har patruljene beslaglagt rundt 100 førerkort. I fjor var antallet 106.

I statistikken ser Krogstad en annen tydelig trend, og det er at flere snakker i mobiltelefonen mens de kjører. Tidligere har Upsjefen uttalt at han er overrasket over dette, når de aller fleste, nye bilene har handsfree installert.

I juni og juli ble totalt 340 bilister 1700 kroner fattigere etter å ha brukt mobiltelefonen. I fjor var antallet 250.

Krogstad opplyser videre at 59 ruskjørere ble stoppet av Up-patruljer på veiene i Agder. I 2016 fikk UP et nytt apparat, Dräger Drugtest 5000, som raskt avslører om bilister har brukt narkotika eller ulovlig medisin.

FLERE RUSKJØRERE

– Dette er et fokusområde for oss. I år har vi tatt sju flere personer enn i fjor. Det nye utstyret har vaert et positivt bidrag, og har hjulpet oss med å avdekke flere ruskjørere, utdyper han.

– Har dere hatt flere patruljer på veiene i år?

– Vi har hatt samme antallet patruljer i sommer, som det vi hadde i fjor. At vi klarer å opprettholde statusen må vi si oss fornøyde med, selv man alltid ønsker seg flere ressurser.

Patruljene blir oftest sendt ut til høyhastighetssoner – strekninger der farten er fra 70 kilometer i timen og oppover.

– Det er ofte i 70- og 80-sonene at dødsulykkene skjer. Vi ser likevel at folk som bor i områder med 30- og 40-soner henvender seg til oss, med forespørsler om kontroller. Det betyr jo at folk er dårlige til å holde fartsgrensen. Det er en grunn til at fartsgrensen er lav, og det kan bli ganske skummelt når folk kommer kjørende i 60 kilometer i timen, sier Krogstad.

– ÉN ULYKKE ER ÉN FOR MYE

Up-sjefen er klar på at de prøver å etterkomme forespørslene, men at de ikke har ressurser til å rekke over alt.

– Du sier du er bekymret for at stadig flere kjører for fort, til tross for at bøtesatsene går opp. Hvilke tiltak må til for å stanse den negative trenden?

– Det er vanskelig å peke på ett konkret tiltak. Jeg var på et seminar under Arendalsuka sammen med blant annet Statens vegvesen og Trygg Trafikk. De sier de samme. Vi må fortsette å samarbeide og gjøre det vi er best på, forteller Krogstad og legger til:

– Vi skal i alle fall fortsette med å satse knallhardt på fart og rus. For oss er det viktigste å unngå at folk blir drept eller hardt skadet. Selv om vi kun har hatt én dødsulykke i sommer, er det én for mye.