KRF og samarbeidet
Den tid er forbi da høyresiden i norsk politikk kunne ta Krfs støtte for gitt. Det har både Høyre og Frp – langt inn i den 13. time – innsett, og de reagerer med panikk.
●●Denne panikken finner sitt uttrykk i en underlig blanding av skremsler, trusler og lokketoner, slik bl.a. Steinar Bergstøl Andersen, gruppeleder i Vest-agder Frp, har servert i et innlegg som jeg foreløpig har lest i tre ulike aviser (Agderposten, Faedrelandsvennen og Dagen).
Bergstøl Andersen skriver at alle partiene, på hver side av den såkalte midtstreken, har innsett at KRF har stor innflytelse qua sin posisjon som vippeparti. Vil man få til et samarbeid med KRF «må man oppføre seg», som han ganske riktig påpeker. Det er mulig det er en mer krevende øvelse for Frp enn for andre partier, men analysen er god nok. At gruppelederen for Frp helst vil slippe å ha med KRF å gjøre, er velkjent. Da heller Senterpartiet, kan det virke som han mener.
Gruppelederen forsøker seg også som spåmann, og ser for seg at KRF vil få et dårlig valgresultat. Det kan det vaere at han får rett i. Det har hatt sin pris at KRF ved hvert eneste valg siden 2003 er blitt assosiert med høyresiden i norsk politikk.
Bergstøl Andersen ser for seg at Arbeiderpartiet gjerne vil samarbeide med KRF etter valget neste år. Det håper jeg han får rett i. I den forbindelse maler han en lang rekke posisjoner på veggen som Arbeiderpartiet kan tenkes å ville lokke KRF med. Hva kan så gruppelederen i Frp tilby for å møte dette? Ikke annet enn et luftslott som han kaller «et stabilt og forutsigbart ikke-sosialistisk styre». Av gode grunner tar han ikke sjansen på å vaere mer konkret enn som så. Posisjoner er nok ikke noe forhandlingstema med Frp rundt bordet; dem skal de ha selv.
Det er mulig jeg overvurderer gruppelederens politiske etos, men det er verken statsministre, fylkesordførere eller utvalgsledere som er tema når velgerne går til urnene: Det er politikk og de politiske programmene som det enkelte parti går til valg på. Det betyr at de som bruker Frp sin liste gir sin stemme til en politikk som stort sett handler om fri fart og fri fyll, mens de som bruker KRF sin liste gir sin stemme til en politikk som handler om å trygge velferden og de kristne verdiene i samfunnet.
Valget av samarbeidspartnere bestemmes av hvordan man forholder seg til disse spørsmålene.