– Vil få følger flere år frem i tid
Tørkerammede sørlandsbønder er forsiktige optimister etter siste dagers regn, men mangel på fôr til vinteren gir likevel rekordstor nedslakting.
– Det er ingen tvil om at landbruket på Sørlandet er i krise. Når flere nå ser seg nødt til å slakte mordyr, vil det få følger flere år frem i tid, sier Kåre Blålid som er leder av Aust-agder sau og geit. Resultatet kan bli underskudd på kjøtt.
– Det er ingen tvil om at landbruket på Sørlandet er i krise. Mange av de små og mellomstore brukene drives marginalt, og flere sitter med store lån etter å ha investert i nybygg og maskiner. Når flere nå ser seg nødt til å slakte mordyr, vil det få følger for flere år fremover, sier Kåre Blålid som er leder av Aust-agder sau og geit.
Selv håper han og kona Marit Gunn Tveit som har gård i Lillesand, å kunne opprettholde antallet vinterfôrede dyr (mordyr) på 90–100.
40 PROSENT
En fersk kartlegging av fôrsituasjonen i landsdelen viser at bøndene i de to Agder-fylkene ligger an til å få 40 prosent av normal avling i år.
Bønder som har basert seg på å kjøpe en del av grovfôret, rammes spesielt hardt. Prisene på høyballer har skutt i vaeret. Kåre Blålid viser til prisen i ekstreme tilfeller har økt fra 350 kroner til 1000– 1200 kroner.
I tillegg til økte utgifter har bøndene ikke fått betalt for alt ekstraarbeidet som de i sommer har lagt ned.
– Ingen har telt timer denne sommeren, sier Kåre Blålid.
HELE BESETNINGER SLAKTES
Jens Eide som leder slakteribedriften med samme navn i Lillesand, kan skrive under på at tørkesommeren har rammet mange bønder hard. Han forteller at flere sågar har gått til det skritt å melde inn hele besetningen til slakt.
– Vi har nå 50 mann i arbeid på slakteriet som arbeider på spreng for å ta imot alle dyrene. Det er meldt inn tre ganger så mange storfe til slakt som vanlig, og for sau og lam er antallet hele fire til fem ganger så stort som tidligere år, sier Jens Eide.
STORE EKSTRAKOSTNADER
For første gang kommer melkebonde Torbjørn Helle på Konsmo i Audnedal i år til å søke om avlingsskadeerstatning. Mens han normalt produserer mer grass enn det som går med til egne dyr, vil han i år i beste fall kunne få 40 prosent av et normalår.
– Jeg må kjøpe gras og høy for 300.000–400.000 kroner og med noe mer kraftfôr enn normalt, blir ekstrakostnaden i år på over en halv million, sier bonden som har 50 melkekyr og totalt 130 dyr og mette.
Etter fjorårets flom, en snøtung vinter og nå tørken er det ifølge Torbjørn Helle ikke fritt for at det taerer på kreftene til mange bønder i landsdelen.
– Ekstra kostnader til kjøp av fôr er ille nok, men enda verre er langtidseffekten av at for eksempel ammekyr nå leveres inn til slakt. Det kan resultere i at vi i Norge går fra stor overproduksjon i år til underskudd på kjøtt om to til tre år, sier rådgiver Jakob Saaghus i Norsk Landbruksrådgiving Agder.
Han frykter også at en vil se en eksplosjon i antall innmeldte dyr til slakt etter 1. oktober. Dette er nemlig telledatoen for dyr som legges til grunn for utbetaling av produksjonstilskudd fra staten.
Lokallagsleder i bonde- og småbrukerlaget i Audnedal, Arne Georg Smedsland, sier at mange er spente på hva sisteslåtten kan gi. Det knytter seg også stor spenning til om staten vil komme med friske midler for å få naeringen ut av krisen.
IKKE BARE å VANNE
Spredte og oppstykkede jordbruksarealer gjør det ikke så enkelt å vanne. Jan Terje Håkedal fra Løddesøl i Arendal forteller at han i år bare vil få 50 prosent av normal kornavling og gras.
– For meg ville det rett og slett blir for kostbart og arbeidskrevende å vanne gjennom denne sommeren. Bare dieselkostnadene til traktoren ville blitt skyhøye, sier han.