Tror villreinen har taklet tørken bra
20. august starter årets villreinjakt i heiene på begge sider av Setesdal. Jegerne tror dyra er i fin form til tross for den tørre sommeren.
– Reinsdyra har nok vaert plaget av insekter. Saerlig har bremsen vaert plagsom, men vi har ikke observert at den har blitt direkte jaget av insektene, sier Reidar Sandal i Statens Naturoppsyn til Faedrelandsvennen.
Sandal har det enorme Setesdal Vesthei/ryfylkeheiane som arbeidssted. Han sier at tørkesommeren til tross, så har reinsdyrene funnet snøflekker å kjøle seg ned på.
– Jeg tror dyra er i god form. Vinteren fram til kalving var grei og villreinen tåler de store variasjonene i naturen. Når de overlever sprengkulde og nedising av beitene, så klarer de dette også, sier Sandal.
Kollegaen hans, Petter Hermansen, sier at dyra har vaert hardt plaget, men at de er bygd for å tåle det ekstreme.
– Men på sikt gir selvsagt klimaendringene grunn til bekymring på Europas sørligste villreinstammes vegne, sier han.
5.500 REINSDYR OM VINTEREN
Av en vinterstamme på til sammen 5500 reinsdyr i Setesdal Vesthei/ryfylkeheiane og Setesdal Austhei er det gitt fellingstillatelser på 3246 dyr - fordelt på 2946 i vest og 300 i aust.
Det er likevel ikke slik at over halvparten av reinsdyrene skal skytes i løpet av noen hektiske høstuker. 5500 er antall dyr vinterstid, før kalvene blir født. Dessuten klarer jegerne bare å felle en brøkdel av de tildelte løyvene.
LAVE FELLINGSPROSENTER
– I Setesdal Vesthei/ryfylkeheiane felles bare 12 - 15 prosent av kvota. I Setesdal Austhei forventer vi 20 prosent, sier Jarle Lunde som er sekretaer for villreinnemda i området.
Det er flere årsaker til at det skytes så få dyr. Blant annet er terrengene store og vanskelige å jakte i, opplyser Lunde.
De mange løyvene er gitt etter flere års erfaring med lave fellingsprosenter. Det trengs mange jegere for å få skutt det antall dyr som er ønskelig for å holde stammen på et riktig nivå.
TELLER VILLREIN
Et viktig redskap for å anslå størrelsen på villreinbestanden er kalvetellingen på forsommeren. Da flyr de som har ansvaret for dette over terrenget i helikopter og fotograferer og teller villreinen.
Svein Ekre, leder i Setesdal Austhei villreinlag, sier til Faedrelandsvennen at de så bra med dyr da de fløy over austheiene den 8. juni. Saerlig mange var det i Valle.
– Av 690 dyr så vi 270 kalver. Det var 49 kalver på 100 simler, sier han.
FORLOT OMRÅDET
Ekre sier at det faerre dyr i Setesdal Austhei villreinområde nå enn tidligere.
– Vi hadde en stor lekkasje vinteren 2014/2015 da en mengde reinsdyr trakk over til Setesdal Vesthei/ryfylkeheiane i et forferdelig uvaer, sier han.
– Hva med kondisjonen til dyra etter tørkesommeren?
– Kondisjonen til villreinen i Setesdal Austhei har vaert god, men det vil ikke forbause meg om denne sommeren har gått utover den, sier han.
Insektplagen har vaert større i aust enn i vest. Dessuten har snøflekkene dyrene bruker til å kjøle seg ned på, vaert langt faerre her.
JEGERE SOM FORSKERE
Det er ikke bare gevaer, kikkert og løyver reinsdyrjegerne skal ha med seg ut i terrenget denne høsten. De får utlevert ei «jegerpakke» med nødvendig utstyr for å ta hjerne- og lymfeprøve av alle reinsdyr som er ett år eller eldre. Dette skal gjøres i alle landets villreinområder for å se om noen dyr er rammet av den smittsomme og dødelige nevrologiske sykdommen skrantesyke.
Det er Miljødirektoratet, Mattilsynet, Norsk insttutt for naturforskning og Veterinaerinstituttet som står bak dette. Skrantesyken førte til at hele vinterbestanden av villrein i Nordfjella – mer enn 1400 dyr – ble skutt ned i perioden november 2017-februar 2018. Skulle skrantesyken bli påvist i Setesdalsheiane, vil Europas sørligste villreinstamme også trolig måtte utryddes.
Villreinjakta varer ut september.