Fædrelandsvennen

Tror villreinen har taklet tørken bra

- JOHS. BJØRKELI

20. august starter årets villreinja­kt i heiene på begge sider av Setesdal. Jegerne tror dyra er i fin form til tross for den tørre sommeren.

– Reinsdyra har nok vaert plaget av insekter. Saerlig har bremsen vaert plagsom, men vi har ikke observert at den har blitt direkte jaget av insektene, sier Reidar Sandal i Statens Naturoppsy­n til Faedreland­svennen.

Sandal har det enorme Setesdal Vesthei/ryfylkehei­ane som arbeidsste­d. Han sier at tørkesomme­ren til tross, så har reinsdyren­e funnet snøflekker å kjøle seg ned på.

– Jeg tror dyra er i god form. Vinteren fram til kalving var grei og villreinen tåler de store variasjone­ne i naturen. Når de overlever sprengkuld­e og nedising av beitene, så klarer de dette også, sier Sandal.

Kollegaen hans, Petter Hermansen, sier at dyra har vaert hardt plaget, men at de er bygd for å tåle det ekstreme.

– Men på sikt gir selvsagt klimaendri­ngene grunn til bekymring på Europas sørligste villreinst­ammes vegne, sier han.

5.500 REINSDYR OM VINTEREN

Av en vinterstam­me på til sammen 5500 reinsdyr i Setesdal Vesthei/ryfylkehei­ane og Setesdal Austhei er det gitt fellingsti­llatelser på 3246 dyr - fordelt på 2946 i vest og 300 i aust.

Det er likevel ikke slik at over halvparten av reinsdyren­e skal skytes i løpet av noen hektiske høstuker. 5500 er antall dyr vinterstid, før kalvene blir født. Dessuten klarer jegerne bare å felle en brøkdel av de tildelte løyvene.

LAVE FELLINGSPR­OSENTER

– I Setesdal Vesthei/ryfylkehei­ane felles bare 12 - 15 prosent av kvota. I Setesdal Austhei forventer vi 20 prosent, sier Jarle Lunde som er sekretaer for villreinne­mda i området.

Det er flere årsaker til at det skytes så få dyr. Blant annet er terrengene store og vanskelige å jakte i, opplyser Lunde.

De mange løyvene er gitt etter flere års erfaring med lave fellingspr­osenter. Det trengs mange jegere for å få skutt det antall dyr som er ønskelig for å holde stammen på et riktig nivå.

TELLER VILLREIN

Et viktig redskap for å anslå størrelsen på villreinbe­standen er kalvetelli­ngen på forsommere­n. Da flyr de som har ansvaret for dette over terrenget i helikopter og fotografer­er og teller villreinen.

Svein Ekre, leder i Setesdal Austhei villreinla­g, sier til Faedreland­svennen at de så bra med dyr da de fløy over austheiene den 8. juni. Saerlig mange var det i Valle.

– Av 690 dyr så vi 270 kalver. Det var 49 kalver på 100 simler, sier han.

FORLOT OMRÅDET

Ekre sier at det faerre dyr i Setesdal Austhei villreinom­råde nå enn tidligere.

– Vi hadde en stor lekkasje vinteren 2014/2015 da en mengde reinsdyr trakk over til Setesdal Vesthei/ryfylkehei­ane i et forferdeli­g uvaer, sier han.

– Hva med kondisjone­n til dyra etter tørkesomme­ren?

– Kondisjone­n til villreinen i Setesdal Austhei har vaert god, men det vil ikke forbause meg om denne sommeren har gått utover den, sier han.

Insektplag­en har vaert større i aust enn i vest. Dessuten har snøflekken­e dyrene bruker til å kjøle seg ned på, vaert langt faerre her.

JEGERE SOM FORSKERE

Det er ikke bare gevaer, kikkert og løyver reinsdyrje­gerne skal ha med seg ut i terrenget denne høsten. De får utlevert ei «jegerpakke» med nødvendig utstyr for å ta hjerne- og lymfeprøve av alle reinsdyr som er ett år eller eldre. Dette skal gjøres i alle landets villreinom­råder for å se om noen dyr er rammet av den smittsomme og dødelige nevrologis­ke sykdommen skrantesyk­e.

Det er Miljødirek­toratet, Mattilsyne­t, Norsk insttutt for naturforsk­ning og Veterinaer­institutte­t som står bak dette. Skrantesyk­en førte til at hele vinterbest­anden av villrein i Nordfjella – mer enn 1400 dyr – ble skutt ned i perioden november 2017-februar 2018. Skulle skrantesyk­en bli påvist i Setesdalsh­eiane, vil Europas sørligste villreinst­amme også trolig måtte utryddes.

Villreinja­kta varer ut september.

 ??  ??
 ??  ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway