Bompengefestningen Kristiansand
Bilen blir i politikken en uting, et symbol på miljøpolitikken, et fremkomstmiddel som man helst ikke skal bruke.
Dette går kanskje greit i Oslo. Utfordringen er at Kristiansandsregionen vil aldri kunne bli som Oslo. Vi trenger bilen som fremkostmiddel i vår landsdel. Det vaere seg om du bor i Høvåg, på Birkeland, Tveit, Søm, Vågsbygd eller Vennesla.
For vanlige folk på Sørlandet er bilen en nødvendighet. Den er en forutsetning for at man skal kunne komme seg på jobb innen rimelig tid, for å levere og hente barna våre i barnehagen, for at ungene våre skal komme seg på trening. Det handler om livskvalitet for oss som bor her. Når man innser dette, tror jeg man er kommet et langt skritt i riktig retning. V i bør erkjenne at vi trenger bil her vi bor, og bruke det som utgangspunkt. Det er mye man kan gjøre miljømessig i en by uten å belaste bilistene enda mer. Vi er på full fart med å elektrifisere bilparken, og det er større fokus på forurensning fra skip i havna. Hvor og hvordan man planlegger boligområder fremover er viktig i et miljøperspektiv.
I disse dager er Bompengepakke for Kristiansandsregionen på høring. Planen legger opp til 16 bomstasjoner rundt Kristiansand og Sørlandsparken, derav 11 helt nye bomstasjoner. Eksisterende satser skal økes med 50 prosent. Bilistene, som gjerne består av vanlige familier, skal belastes for 6,14 milliarder kroner. Passerer man bommene to ganger om dagen på hverdagene, blir dette en ekstrakostnad på 10–12.000 kroner per år for en familie eller enslig. Helt greit for dem som har råd til det. En stor, økonomisk belastning for de fleste. M ens man over skatteseddelen betaler ut fra inntekt og evne, tar ikke bompengeinnkreving hensyn til dette. Det er allerede veldig dyrt å ha bil i Norge. For lavinntektshusholdninger som ikke har andre alternativer enn bil, finnes det en smertegrense for mye utgifter de kan ha for å komme seg til jobb. Innkreving av penger via bomstasjoner er en veldig lite sosialt rettferdig måte å drive inn skatt på. Likevel så greier vi å bygge opp et system i Norge hvor opprettelse av bommer gjøres med den største selvfølgelighet. Nå har vi 240 bomstasjoner i Norge og antallet er galopperende. Dette vil fortsette så lenge politikere aksepterer at det er slik det skal vaere.
I bompengepakken som Kristiansand legger opp til, er det lagt en bomring rundt Sørlandsparken. Et område som er opprettet for bilbasert handel. Sørlandsparken er ikke en gjennomfartsåre, men et sted med naering, butikker og ansatte. Er bomring rundt Sørlandsparken er et virkemiddel for at trafikken til forretningene som ligger her skal reduseres? Reduseres trafikken til område med 5-7 prosent, er det sannsynlig at dette også vil gå tilsvarende ut over omsetningen. Om opprettelsen av bomring rundt Sørlandsparken kun er til for å generere penger, er det greit å vaere aerlig på det. Men det har altså konsekvenser.
Man kan vaere enig eller uenige i om Sørlandsparken er bra eller ikke. Men å avgiftsbelegge et besøk dit bør ikke vaere løsningen. Netthandelen har økt med 15 til 17 prosent hvert år de siste fem årene. Det er massivt. Varehandelen totalt i Norge var på ca 500 milliarder kroner i fjor og netthandel utgjorde 100 av dem. Sentrene har store utfordringer i fremtiden. De trenger ikke bomringer i tillegg. Det er ikke bra naeringspolitikk. S å har vi den situasjonen at Kristiansand nå også går inn for en bomstasjon for IKEA i Lillesand. Dette kan de gjøre fordi den lille veistubben som fører inn til området, ligger i Kristiansand kommune. Det begrunnes med at det er urettferdig at det skal vaere bomstasjoner til butikkene i Sørlandsparken, og ikke til IKEA. Bomstasjonen er altså verken begrunnet i å redusere biltrafikken eller å øke inntekter, men i å begrense handelen i en annen kommune. Kristiansand innfører helt ny praksis i bom-norge. Dèt er politikk det. Vi i Lillesand ønsker ikke bomstasjoner til våre butikker i Lillesand.
Mellom Sørlandsparken og IKEA ligger Dyreparken med sine 1.000.000 besøkende hvert år. Parkens popularitet genererer smått trafikkaos i området hver sommer. Den eneste bedriften i området som slipper en bomstasjon. Mens Kristiansand ønsker å avgiftsbelegge butikkbesøk i en annen kommune for å kjøpe nødvendige ting til hjemmet, unnlater de å avgiftsbelegge en bedrift som folk reiser til for moro skyld. Dette illustrerer hvor inkonsekvent dette er. T il syvende og sist er det politikerne i Kristiansand som selv velger dette. Ingen andre. Hvor mange konstnadsdrivende tiltak de vil ha med i Byvekstavtalen, hvor mye bomsatsene skal øke, hvor mange nye bommer de skal sette opp, og hvor disse skal stå. Det er ikke sikkert det må vaere så omfattende som det legges opp til. Det går an å begrense seg. Selv for ansvarlige politikere.
Til syvende og sist er det politikerne i Kristiansand som selv velger dette. Ingen andre.