Det strålende lyset i verdens mørke

Det slår meg når jeg leser Det Nye Testamentet hvor konfliktfylt Kristus-troen har vaert helt fra starten. Det vi kjemper med i dag, slet de første kristne også med. Det er som en dagsaktuell rapport fra 2018 når apostelen skriver: «Så ber jeg dere inntrengende i Herrens navn: Lev ikke lenger slik som hedningene. Deres tanker er tomhet, deres forstand formørket og de er fremmede for livet i Gud. For deres hjerter er blitt forherdet, så de ikke kjenner Ham. Avstumpet er de blitt, de har kastet seg ut i utsvevelser, gir seg hen til all slags umoral og jager etter penger» (Ef. 4, 17ff). Med sorg observerer vi det samme i dag. På mange områder ser vi bølger av sekularisering, avkristning, moralsk forfall, laeremessig frafall. I Kirken er det kamp fra første dag. Visst er det mye inspirerende lovsang og fellesskap, tilbedelse og overgivelse. Men Sannheten blir angrepet hele tiden, Kristus blir hånt og oversett, latterliggjort og overhørt, bagatellisert og ufarliggjort, skjøvet til side og skjøvet bort. Nå er det vi som har ansvar. Nå gjelder det å vaere våken, observant, forstå hva som skjer på det åndelige plan. Det gjelder å holde fast på Kristi ord, på hva Det Nye Testamentet laerer, på Evangeliet. Kristus er Sannheten, den absolutte, eksklusive. Det strålende lyset i verdens mørke. Lovet vaere Kristus, Marias sønn, Allherskeren vår Gud!